Juleferie...

...er et ord jeg ikke trodde skulle komme. Det virket så langt fram i tid. En stor eksamen lå foran og ødela utsikten. Jeg har dyttet ferien og alt som jeg burde gjort her hjemme fremover, slik at jeg skulle ha fokus på eksamen. Vel i går var det over, jeg skrev og skrev i 4 timer, og plutselig var det juleferie. Føles litt uvirkelig, og egentlig litt slitsomt, for nå har jeg ikke noe jeg må ha fokus på, så da er det bare å ta fatt på vasking og rydding, slik at det blir litt julete her hjemme. Fysj så mye jeg har latt ting forfalle. Oppvaske fra langt tilbake, klær i en svær haug, hybelbunnies under sofaen, masse støv overalt....men nå har jeg ryddet og ryddet i mange timer, så da er det snart klart for mr grønnsåpe og frøken støvklut.

God juleferie til alle dere som har fått det nå :-) Til dere andre....HAHAHAHAH :-D Neida håper dere anrt får fri, og kan nyte julen og snøen hele dagen :-)

Desember, eksamen og gaver

Det er desember, og siden jeg er student igjen er det eksamenslesing som står i fokus. Det er ganske stort pensum vi skal gjennom til EN bitteliten firetimers eksamen. All logikk sier at vi bare får brukt en halv brøkdel av alt vi leser, men siden ingen gidder å si hvilken halve brøkdel som kommer, så er det bare å lese på alt sammen. Svært upedagogisk, men høyere utdanning har da alltid vært litt utenfor ;-) Det er litt deilig å tenke på at dette er siste gang jeg leser til eksamen i demeber (med mindre jeg skulle miste vettet og ta videre utdanning om noen år ;-P). Neste desember skal jeg kose meg med en fin klasse på barneskolen, og vi skal lage julepynt og synge julesanger. Ja ja ja, jeg vet at jeg ikke synger offentlig, men for 20 små barn åpner jeg gjerne munnen og lar det komme noen (u)toner. Det er ikke pent å høre meg synge, men forhåpentligvis setter det i gang sangstemmen på de små, og jeg kan nyte et kor så usamstemt og fint som bare barn kan være :-) Jeg gleder meg!! :-D Jeg vet at det er mye arbeid å være lærer. Antagelig har jeg det ganske fritt og deilig nå som student, så jeg får prøve å nyte mitt aller siste semester som student (hvertfall på en lang stund). Det blir litt vemodig å plutselig være ferdig. Ikke baksnakke forelesere, jobbe med oppgaver, henge i kantina, ergre seg over at man ikke starta tidligere med eksamenslesinga, nyte lange ferier (åhh vent, jeg skal jo bli lærer, stryk den ;-)), sove lenge om morran når man bare har formiddagsundervisning....jeg skal absolutt nyte studenttilværelsen :-)

Ellers kan man jo nevne at julegavene er i boks! En fabelaktig shopping i Edinburgh gjorde susen, og en halv dag på Jessheim med mamma i dag avsluttet gavekjøpet :-) Håper dere blir fornøyde alle sammen :-D You better be!

Nå er det bare å nyte resten av kvelden, før en ny lesedag starter i morra. Men på tirsdag er alt over! Tirsdag kl 1300 har jeg juleferie, wish me luck on the exam :-)

Kos dere med min favorittjulesang til vi snakkes igjen...

..englene synger høyt i kor, synger om fred på vår jord,

verden var aldri helt forlatt, en stjerne skinner i natt..

En flott jente er gått bort :-(

Jeg liker godt å blogge selv, men synes det er veldig gøy å høre hva andre mener og tror, så jeg er fast følger av flere blogger. De fleste er mine venner og kjente, men et par stk er mennesker jeg aldri har møtt eller snakket med, men allikevel føler jeg at jeg kjenner de...en av disse er Regine Stokke. Hun har skrevet på bloggen sin sinober.blogg.no i over et år. Der har hun delt sine tanker og erfaringer ved å ha kreft. Selv om hun visste at det ikke var lenge igjen, så var ikke bloggen preget av mørke og fortvilelse. Etter hvert nye innlegg fikk jeg alltid følelsen av styrke, vennlighet, stå-på-vilje og et ønske om å hjelpe andre. Hun visste at kreften hadde tatt henne, men den skulle ikke få ta andre. I hennes minne og navn er det samlet inn over 300.000 kroner til kreftsaken.

Regine var ei fantastisk jente, og det er ikke uten grunn at flere titalls tusen har joinet minnegruppene hennes på Facebook. Bloggen er en hjelp for flere kreftsyke (som det er skrevet om i kommentarene til bloggen), og det sterke motet og livsviljen hennes er en inspirasjon for alle.

Hennes ønske med bloggen var at man skulle tenke gjennom hvor godt man har det, og det gjør jeg kjære Regine. Jeg takker og priser for at jeg er frisk, og at folk rundt meg er friske. Takk for at du har delt med oss når du hadde det som verst. Du er en inspirasjon for alle, både syke og friske. Takk!

Hvil i fred Regine. Jeg vet at du har det bra nå! :-)

Her kan dere lese om bortgangen på dagbladet.no:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3405032.ece

Ønskelisten oppdateres....

Her kommer flere ting jeg ønsker meg:

16. tatovering
17. skohylle til gangen
18. reise bort på nyttårsaften
19. liten bærbar pc

1. desember :-)

I dag er desember offisielt i gang. Er jo en god del butikker som har solgt adventskalendere i mange måneder, men nå kana vi endelig ta de i bruk :-)

Jeg har ikke behøvd å kjøpe noen kalender, for min kjære søte mamma har laga pakkekalender til meg i år igjen. Det har vi hatt siden jeg var liten, og det er like stas hvert år :-) Både jeg og Camilla har fått hver vår (som vi pleier). Mamma reiste opp til Bardufoss og installerte Camilla sin for noen uker siden. Da hadde hun med en til Scent også. Og jammen har ikke Doffen også fått en :-) Doffen er veldig glad i sin, han snuser på den hele tiden. Mon tro om det er noe spiselig inni den. Hahaha :-P

Jeg fikk faktisk hele to pakker i dag. Mamma hadde telt feil på Camilla sin kalender, så hun fikk noen ekstra gaver, så da måtte jo jeg det også :-) Alt for at verden skal være et litt mer rettferdig sted å være! Pakkene var Blåfjell-Lano og kokebok med tradisjonell norsk mat. Kjempefine :-) Lurer på om det er et hint fra mamma egentlig, både kokeboken og såpen. Haha :-P Jeg får prøve å bruke de begge to....!

God advent til alle sammen :-)

Ønskeliste til jul!

Dette er noe jeg tenker dere lurer skikkelig på, så da skal jeg selvfølgelig legge det ut ;-P

Det er ikke prioritert rekkefølge, bare hva jeg kommer på akkurat nå.

1. Reise - hvor som helst med hvem som helst
2. Konsert
3. Kino
4. Middag
5. Opplevelser generelt
6. Speilreflekskamera
7. Osteklokke
8. Brettspill (f.eks TP,settlers...)
9. Hundevalp (men har vel egentlig ikke tid enda, så ikke gi meg det ;-P)
10. Mann
11. Skjønnheten og udyret på dvd (disney collection)
12. Andre disney collection filmer
13. Romantiske komedier (jeg har utrolig mange, så i fare for at jeg har den fra før, bør den kunne byttes)
14. Gode bøker, gjerne ikke skjønnlitteratur, men heller faglitteratur, enten om religion eller om noe helt annet, reisehåndbøker f.eks til fjerne steder
15. RBK-ting

Det finnes sikkert mer, men siden jeg ikke kan sitte foran dataen lenger akkurat nå, må spise, så avsluttes listen her. Jeg ønsker meg generelt gode opplevelser med gode venner og familie. Jeg har en proppfull leilighet med ting, så trenger egentlig ingenting (selv om jeg trenger litt det som står på lsiten da, og sikkert et par andre ting ;-P). Men den beste investeringen man kan gjøre, som har best avkastning i det lange løp, er å investere i gode opplevelser og minner med venner og familie :-)

Thanksgiving :-)

Nå har jo de siste innleggene vært spekket med "takk for ditt" og "takk for datt". Men det er verdt å nevne igjen at jeg er en svært takknemlig person. Jeg lever et lykkelig liv.

Thanksgiving er jo for å tenke over alt det man er velsignet med, og takke for det :-)

Håper alle kan sette av noen minutter i dag, for å tenke over og takke for alt det de har!


Happy Thanksgiving day!

Tusen takk :-)

Etter forrige innlegg har jeg fått veldig mange tilbakemeldinger. Både meldinger, sms og telefoner. Tusen takk alle sammen. Det varmer å vite at det er noen som bryr seg. Jeg er veldig glad i vennene mine, og jeg vet at dere er her for meg, slik jeg er her for dere. Men akkurat nå var det fantastisk deilig å få den konkrete tilbakemeldingen. Når verden foran øynene er full av tåke, så kjentes det godt å se så mange lys, som ville at jeg skulle gå sammen med dem. Hverdagen har blitt bedre, og jeg tar meg i å tenke at det skal gå bra. Det er veldig deilig. Jeg klarer å nyte dagene bedre, og ikke stresse så mye å med å finne "den rette". Jeg er jo bare 24 år, og har jo forhåpentligvis et langt liv foran meg. Litt optimistiske setninger her, som jeg dessverre ikke tenker hele tiden, men oftere enn før, og det er en god start!

Alt i alt er livet blitt bedre siden sist tirsdag, og jeg er glad jeg gjorde det.

Til alle dere som trykker liker/liker ikke: jeg aner ikke hvem dere er, men takk for at dere viser at innlegget er lest :-)

Hjelp til selvhjelp av psykolog Moll

Hei alle dere som leser dette. Tusen takk :-)
Det betyr mye at dere setter av litt tid, til å se hvilke rare ting som skjer med meg om dagen.

Jeg har nettopp kommet inn fra en lang og god tur i skogen, og der kan alt skje. Den er så fredfull og rolig, og innbyr til tanker og refleksjon. Det var nettopp det jeg brukte den til i dag. Jeg og Doffen gikk en tur hvor han gjorde det han måtte, mens jeg pratet høyt (dvs jeg ropte ikke, men jeg pratet slik at om det hadde kommet noen forbi så ville de hørt det). Det var på denne turen at jeg inngikk en liten avtale med meg selv, hvor jeg skal prøve å fokusere på alt det gode jeg har i livet, og ikke dvele ved det jeg evt mangler. Jeg skal prøve å nyte hver eneste dag, og glede meg over at jeg får lov å være her. Den siste tiden (og da snakker vi ikke en uke for de som kanskje tenkte det, vi snakker de siste årene) så har jeg følt meg lykkelig på de aller fleste områder. Jeg har nesten alt jeg kan ønske meg. Jeg prøver å være flink til å takke for det jeg har, men jeg vil gjøre det her også, slik at dere vet hvor takknemlig jeg er.

Takk for den flotte familien jeg har.
Takk for den herlige vennene mine.
Takk for at jeg kan spise meg mett hver dag.
Takk for at jeg har et hus å bo i.
Takk for at jeg har funnet et yrke jeg virkelig trives og ønsker å jobbe med.
Takk for at jeg har alt jeg trenger av materielle ting.
Takk for at jeg bor i et land hvor jeg har mulighet til å gjøre det jeg vil.
Takk for at jeg er trygg på meg selv.
Takk for at jeg er glad i meg selv.
Takk for at jeg har troen på Jesus.

Det finnes kanskje mer ting jeg kan takke for, men jeg synes dette omfangte det meste. Da tenker du kanskje; hva er det hun mangler, når hun har så mye? Hva er det som kan gjøre henne fullstendig lykkelig? Vel det svaret er både vanskelig og enkelt. Det kan gjøres kort eller langt. Jeg har ikke tenkt å skrive fem sider om det, for så mye respekt har jeg for tiden deres, men jeg vil gjerne utdype det litt.

Jeg mangler en å elske og som elsker meg tilbake. En person (jeg velger å tenke at det er en mann jeg mangler, tror det er det, men skriver person bare for å ikke utelate noen!) som jeg kan bli forelsket i, innlede et forhold med og senere også kanskje stifte familie med. Jeg ønsker meg en kjæreste. En jeg kan bli gammel med. Feire gullbryllup med! Jeg har, som dere antagelig vet fra før, ikke hatt noe særiøst forhold med noen før. Jeg har datet jeg som alle andre, men et ordentlig forhold har jeg ikke hatt. Kanskje er det egoistisk å føle at man ikke kan være lykkelig når man har alt det jeg har. Men følelser er og blir følelser, de kan ikke styres, men man kan prøve å kontrollere de. Det er det jeg ønsker med dette blogginnlegget. Jeg vil prøve å kontrollere følelsene mine, slik at jeg kan fungere ordentlig igjen.

Fungere ordentlig tenker du? Har jeg ikke fungert ordentlig, det har da virket sånn. Jeg har jo absolutt fungert ordentlig, misforstå meg rett. Jeg har følt meg kjempe lykkelig og glad, og det har vært ekte og sanne følelser. Så hvis du synes jeg har sett glad ut, har jeg nok antagelig vært det :-) Jeg er jo en ganske glad person. Elsker å smile, le, tulle, tøyse. Og tro meg når jeg sier at det er ekte følelser. Hvis jeg ikke føler for å le, så gjør jeg det ikke! Så alt i alt har jeg fungert ganske ordentlig de siste årene, men har gjerne brukt tiden jeg har hatt alene, eller med noen venner til å dvele ved dette savnet.

Hvorfor kommer dette innlegget nå? Ja hvorfor kommer det nå, godt spørsmål! Det er egentlig et enkelt svar på det, litt innviklet sådan, men ganske enkelt. Svaret heter Gerard Butler. Her trengs en forklaring tenker du nå! Og det skal du selvsagt få:

I lang tid (ca to år) har jeg tenkt på Gerard Butler som favorittskuespilleren min. Det startet med at jeg så ham i PS.I love you. Jeg synes karakteren hans i filmen var så bra og likandes, at jeg måtte finne ut mer om denne skuespilleren. Jeg ante ingen ting om han, og søkte nettet for mer info. Jo mer jeg leste om han jo mer likte jeg han. De siste månedene har jeg virkelig sett på han som selve symbolet på drømmemannen. Når han kom til Norge for å overvære premieren på filmen Law Abiding Citizen (som er å anbefale for de som liker litt skumle filmer) så var jeg selvsagt der (les mer om det i forrige innlegg). Jeg trodde jeg tok ganske lett på det i starten. Jeg synes det var stort og utrolig, men jeg hadde ikke trodd at det skulle ta over livet mitt sånn som det gjorde. Jeg ble helt besatt av mannen, og satt oppe til langt på natt for å lære han bedre å kjenne (gjennom å se mange intervjuer med han på internett og lese alt jeg kom over). Alt jeg fant ut var at denne mannen er perfekt for meg. Jeg må ha ham. Ingen andre vil noen gang klare å vekke slike følelser i meg, som han klarer. Jeg skriver i presens (for de observante av dere), fordi jeg fortsatt føler det sånn. Jeg er utrolig forelsket i ham (ja jeg vet at jeg ikke kjenner han personlig).

Problemet startet når dette gikk ut over alt jeg gjorde (eller det ble alt jeg ikke gjorde). Matlysten forsvant, og tok meg i å ikke spise noe annet enn to epler og litt tørr frokostblanding på en hel dag (i går, mandag). For mange kan dette være helt normalt, men for meg, som er et matvrak, så er dette kun tilfelle når jeg ligger med spysjuken eller har influensa. Jeg elsker mat, og spiser heller litt for mye. Jeg har ikke spist stort i dag heller, et eple og tre skjeer med frokostblanding, før jeg psiste en hel god deilig porsjon med middag nå. Deilig. Er litt kvalm nå, men det er normalt etter så mange timer uten mat, og så plutselig spise masse. Resultatet av disse snaue to dagene uten mat; slapp, fungerte dårlig på trening i går, sliten, lei meg, og ned hele tre kilo (what?? på under to dager...det kan ikke være bra!).

Jeg har begynt å innse at lengselen etter Gerard Butler kanskje har en dypere forklaring, i en lengsel etter en kjæreste. Og at det er lett å drømme seg bort i han, fordi jeg ikke har noen andre. Det bortforklarer ikke hva jeg føler for han, for han er fortsatt drømmemannen. Men jeg håper at jeg om en stund kan se på han som en fantastisk mann, men bare nummer to på drømmemannskalaen, etter en annen som har inntatt førsteplassen. En jeg klarer å være mer forelsket i enn Gerard Butler.

Hva er det mer Gerard Butler som gjør han til drømmemann? Det er det litt vanskelig å forklare, men jeg føler en spenning og lengsel i kroppen hver gang jeg ser han. Og forsåvidt hver gang jeg ser noe som minner om han (som er ganske mye i det siste). Han utstråler en oppriktighet med måten han er. Nydelige øyne, som lyser av godhet. Hele han lyser av godhet. Han virker trygg og lojal. Snill. Morsom og sjarmerende. Vi har veldig lik humor (hvertfall av det jeg har sett av ham). Han tuller mye, og liker å ha det gøy. Fantastisk sangstemme. Og herlig sjarmerende skotsk aksent. Det må ikke glemmes at han har en flott kropp også ;-) Men det jeg har ramset opp nå kommer i ganske prioritert rekkefølge.

Akkurat nå følelsene ganske sterke, men jeg håper at de skal roe seg ned etter hvert. Det er forsåvidt her dere kommer inn, mine gode venner! Jeg trenger jo litt hjelp. Jeg er egentlig stolt over meg sjøl for å klare å skrive dette innlegget, det satt ganske langt inne, siden alt fortsatt er så ferskt. Seinest i går satt jeg på toget og strigråt, fordi jeg (forstå det den som vil, men det var slik jeg følte det) savnet GB. Jeg ønsker å dele alt jeg opplever med han. Men men, jeg trenger altså litt hjelp av dere. Jeg har prøvd å ramse opp i en liste (som dere jo vet så elsker jeg lister, jeg er et LISTEMENNESKE!).

1. Jeg trenger hjelp til å IKKE tenke på Gerard Butler, så ikke minn meg på han, ikke snakk om han rundt meg eller noe sånn. Når det er sagt, så vil jeg jo gjerne vite hva som skjer, og om han kommer til Norge igjen! Så hvis det skjer noe BIG med ham, som f.eks en ny tur til Norge, eller at han (noe jeg inderlig håper, for tror det kan lette veldig på hjertet og følelsene mine) får seg en kjæreste, så vil jeg vite det!! Hvis dere kjenner noen som kjenner noen som kjenner han (dere skjønner tegninga), så vil jeg også vite, for jeg har et brev som venter på å bli sendt. Trenger en adresse å sende til, og en adresse jeg vet at han med 80% sannsynlighet leser brevet, ikke bare en fanklubbadresse. Det ville vært ens tor hjelp, for jeg har alltid hatt en tro på at det brevet skal får meg på andre tanker, så å få sendt det ville vært supert. Så da trenger jeg forsåvidt litt hjelp med det også da, finne en adresse å sende brevet til!

2. Jeg trenger hjelp av dere til å gjøre morsomme ting, som skal få hodet og tankene bort fra både GB og det at jeg ikke har en kjæreste. Bli med meg å finne på ting, la oss ha det artig.

3. Jeg trenger hjelp til å finne motivasjon til eksamen. Har ikke hatt mye overskudd i det siste til å klare å lese. Noe som selvfølgelig er veldig dumt, for eksamen kommer enten man er klar eller ikke, og det er kun en selv det går utover. Så hjelp meg med å finne motivasjon og lyst på å lese.

4. Jeg trenger hjelp til å finne en person (igjen skriver jeg person, men jeg mener mann) som jeg kan elske mye høyere enn jeg noen gang har elsket noen. En som overgår GB og alle andre jeg har vært betatt av. Jeg har ikke funnet han enda, men kanskje dere vet om en som kan passe perfekt for meg. Jeg sier ikke dette, så dere skal slenge meg på utallige blind-dates med hvermannsen. Men hjelp meg til å både leite og finne en jeg virkelig elsker høyt!!

5. Jeg trenger hjelp av dere til å nyte livet sammen med meg. For jeg elsker livet, og nyter det virkelig. Dette vil jeg gjerne gjøre sammen med dere.

6. Jeg trenger hjelp til å føle meg nyttig og viktig. La meg hjelpe deg med noe. Kanskje klarer jeg ikke se hva du trenger hjelp til, så gi meg noen hint. Jeg vil gjerne være her for deg, slik du kanskje kan være her for meg.

Hvis du som leser dette ikke har snakket med meg på en stund, men fant linken på facebook, og tenkte du skulle se hva som sto: Kjempefint!! La oss ta opp kontakten. La meg høre fra deg.

Dette har vært et vanskelig, men for min del utrolig viktig innlegg å skrive, og jeg tror at det er det sparket jeg trenger fra å ikke dukke under i en depresjon, men heller svømme opp til overflaten, og bade og leke i vannet istedet. For de som ikke skjønte det, var dette min måte å beskrive livet på, og at jeg for tiden oppholder meg under vann (med snorkel tror jeg, for jeg klarer å puste :-P), men jeg trenger hjelp for å komme opp til overflaten, der jeg vil være. Jeg rekker ut en arm, og håper at noen skal se den og hjelpe meg.

Kjære deg som leser dette, uansett hvordan vårt forhold er, hjelp meg. Vær min venn, og ha det gøy sammen med meg! Jeg trenger deg nå, mer enn noen gang!

Tusen takk for tiden din, det hjelper meg å vite at noen faktisk har lest det.

Mitt møte med drømmemannen <3

Onsdag 4.november var det før-premiere på filmen Law Abiding Citizen på Saga Kino i Oslo. De lokket med celebert besøk, selveste hovedrolleinnehaver Gerard Butler skulle komme for å kaste glans. Inne på kinoen var det rød løper, og flere hundre fans hadde møtt opp for å få et glimt av skuespilleren. De sto langs den røde løperen innover i bygget. En av disse fansene var lille meg. Jeg sto der sammen med min kusine Karen Sofie, Hanne og venninnen til Hanne. Før vi kom til kinoen fikk jeg en rose av min søte kusine :-) En nydelig lyserosa/peachfarget lang rose. Hun mente jeg burde gi den til Gerard når han kom, men jeg hadde ikke så lyst, fordi jeg hadde jo fått den av henne. Vel vel. Vi sto og ventet en stund, inntil vi hørte hyling fra andre enden av den røde løperen. HAN HADDE KOMMET!!! Da var det bare å smøre seg med litt tålmodighet, og vente på at han skulle komme helt inn dit hvor vi sto. Det varte og det rakk, og jeg begynte å få skikkelig nerver. Nå skulle jeg endelig være under en meter fra min store helt :-) Så sto han der, en drøy armlengde unna. Jeg rakk frem notatboken min, og fikk en signatur i den. Det gjorde meg veldig glad, og jeg følte jeg hadde oppnådd det jeg ønsket :-) Men Karen Sofie begynte igjen å mase om at jeg måtte gi rosa til han. Jeg ville egentlig ikke, men lot meg overtale. Jeg strakk frem rosa, mellom folkene som sto foran oss. Han så den, og tok den, mens han fulgte armen min bakover, for å se hvem han skulle takke. Når han fant øynene mine stirret han inn i de (sukk) og takket veldig mye. Han sa at det var veldig omtenksomt, og at han ble veldig glad. Dette ble nesten mer enn hva lille Moll kunne takle, og jeg ble stående å smile, uten å klare å åpne kjeften. Han skrev noen flere autografer der vi sto, før han henvendte seg til sine assistenter, og spurte om noen kunne holde rosen han hadde fått. Så snudde han seg mot meg en gang til, fant øynene mine igjen, og blunket ;-) Som for å fortelle meg takk en gang til :-)

Moll var i himmelen :-) Og der har jeg vært siden dette skjedde.

Men det er ikke bare gode ting som følger med. Jeg tenker på han hele tiden. Føler meg som en fjortis på jakt etter Nick Carter eller Justin Timberlake. ALT jeg ønsker er å møte ham igjen. Det er virkelig alt jeg tenker på. Jeg har mange rare følelser inni meg, og alt på en gang. Både en ekstatisk forelskelse, samt hjertesorg fordi jeg vet det er umulig. Sommerfuglene flagrer konstant i magen, og jeg går rundt med en kvalme. Jeg er utrolig lykkelig over å drømme om han, samtidig som jeg er veldig trist over å aldri skulle treffe han igjen. Ingen andre er like bra som ham, og det er ikke noe godt utgangspunkt for å finne en å dele resten av livet med. Den eneste jeg ønsker er en uoppnåelig hollywoodskuespiller, og ingen andre matcher ham. Det er ikke bare at de ikke matcher han, men jeg synes ingen andre virker interessante. Selv ikke de jeg for noen måneder siden var litt betatt av. Nå fatter jeg ikke hvorfor jeg likte de. Ingen har like vakre øyne, sjarmerende smil, barske kropp og hyggelige fremtoning som Gerard Butler. Han virker så utrolig snill og tvers gjennom real. Han er morsom, kjekk, søt og hyggelig. Han snakker nydelig skotsk, og synger som en engel.

Tenk å sovne ved siden av denne mannen hver dagn for resten av livet, mens han synger, eller nesten hvisker en liten nattasang inn i øret ditt, mens du stirrer inn i de nydeligste øynene Gud har skapt.

Da trenger man ikke mer i verden! Da er den fullkommen!

Verdens nydeligste øyne stirrer inn i mine mens han takker for rosen :-)

Soon in Edinburgh!

Nå er det ikke lenge til vi reiser til Skottland. Gleder meg så masse! Det skal både bli koselig å treffe igjen alle folka, men også kjenne på den skotske stemningen. Det er så koselig der borte. Hovedgrunnen for besøket er å se Edinburgh Gang Show, som er en oppsetning på King's Theatre, av speiderne i byen. Det er visst over 200 skuespillere og dansere involvert, og en hel horv bak scenen for å lage kulisser og antrekk. Dette er 50. gang de har Gang Showet, så det blir en jubileumsforestilling. Jeg har aldri sett det før, så jeg gleder meg veldig mye. Siden vi reiser sånn rett før jul, så blir det nok endel julegaveshopping tenker jeg meg. Så ikke bli overraska om det ligger en skotsk gave under treet i år :-)

Mens vi er inne på julegaver...ønsker mottas med takk :-)

Heia D2 :-)

I sommer gikk en god del fra OSI over til BMIL. Dette fordi OSI ikke lenger ønsket ikke-studenter i sine rekker. Siden OSI innebandy nærmest kun besto av ikke-studenter, ville vi finne en felles løsning for alle, slik at man ikke bare ble spredd utover alle klubbene i Oslo. Det ble inngått samtaler med BMIL, og på vårparten ble det inngått avtale. Tre lag gikk over fra OSI; et herrelag, og to damelag. Vi fikk anledning til å ta med divisjonsplassene over i ny klubb. Dette gjorde at damer 1 kunne fortsette i 1.divisjon, og damer 2 kunne fortsette i 3.divisjon. Ved overgang talte damer 2 bare syv spillere, hvorav en var gravid og en skulle på to måneders tur til USA. Dermed gjensto det fem spillere som skulle trene og spille kamper på høstsesongen. Ikke det beste utgangspunktet kan man si. For å toppe det hele så ønsket ikke treneren vår lenger å trene oss. What to do? Det enkleste ville være å gi opp, og heller finne en klubb som trenger fem 3.divisjonsspillere, og bli endel av et annet lag. Eneste problemet er at D2 er så umenneskelig standhaftig og positive. Vi ser bare utfordringer, ikke problemer. Og har innarbeidet en tro på at det er i motbakker det går oppover. Vi hadde "krisemøte" hjemme hos en av spillerne før en trening. Dvs det var vel heller et kosemøte med pizza og brus, hvor vi fordelte oppgaver og la en plan. Ingenting skulle få knekke oss. Det vi trengte var spillere, så vi spurte alle vi kjente om de ville bli med. Spillerne strømmet på, men svært få av de var folk vi faktisk hadde rekruttert. Det bare dukket opp spillere fra ingensteds som ønsket å spille innebandy med oss. Samtidig ville en tidligere trener, som gav seg som treneren vår for halvannent år siden, være med som trener. Alt dette fordi vi har en vilje i D2, om å ikke gi seg før slaget er over.

Nå teller D2 15 spillere, og jeg hører rykter om at det finnes flere som vil. Vi klarte det mange så på som umulig. Vi bygde opp et lag på under to måneder. Nå skal vi trene og ha det gøy sammen, og kanskje vinner vi litt kamper også. Det får bli en bonus, for det viktigste er at det er gøy å holde på!

Hvis DU vil starte med innebandy kan du kontakte meg på kiki_moll(alfakrøll)hotmail.com

Weird fact!

Jeg er (som mange allerede visste) en ganske rar person. Selv ser jeg på meg selv som ganske normal, men har forstått at ikke alle gjør det. Vel...her kan vi jo definere normal da, er ikke sikkert det er så bra å være normal heller :-)

Noe av det som gjør meg rar er (etter manges mening, deriblant IKKE min egen, men av hensyn til flertallet, så nevnes det her): nusikksmaken, matvaner, hobbyer, filmer, sitater. Okei tror jeg stopper der, før det blir for anti-oppløftende. Jeg skal jo tross alt ikke brytes helt ned!

For å glede mine venner (som de liker å kalle seg, selv etter alle disse kommentarene) har jeg laget en liten liste over "Weird fact about Moll". Denne er langt fra fullstendig, og fortsettelser kommer til å følge. Enjoy!

Weird fact about Moll
- får adrenalinkick av å hjelpe andre (no kidding!)
- synes Gerard Butler er den kjekkeste mannen på jordas overflate
- må ha ett bein i rommet når lysbryteren slås på/av (jobber litt med det punktet, så det bedrer seg gradvis)
- kan ikke få nok av pastaskruer m/pølse i tomatpuresaus (sikle sikle)
- gråter av ALLE Tore på sporet episodene (men hvem gjør ikke det!)
- det er fire byer i hele verden jeg kan tenke meg å bo i; New York, Shanghai, Trondheim og Kristiansand
TO BE CONTINUED!!!!

Båltur og tv-aksjon

I motsetning til forrige helt, så har det skjedd litt av hvert denne helgen. Dere har i forrige innlegg lest om min strabasiøse tur til Manglerud. Lørdagen startet rolig, med litt arbeid på pc'en. Så måtte jeg en tur på butikken, for å handle inn litt mat og annet småsnakcs. Må benytte sjansen når kortet sier ok. Da jeg var kommet meg vel hjem, kom Silje over med ferdig pakket tursekk. Vi skulle opp i den store skogen, for å grille pølser og kose oss. Vi labbet av gårde i nydelig solskinn og passe temperatur. Det ble både pølser og sjokolade før bålet døde ut, og vi trasket ned igjen. Da var det klart for filmtitting og litt gratinerte nachos.

Søndag hadde jeg en stor plan om å reise på innsettelsesgudstjeneste for den nye presten i kirka. Jeg våknet kl 0900, og tenkte jeg bare skulle slumre bittelitt. Vel det ble over halvannen time, og når jeg da våknet litt over halv 11, var løpet kjørt. Jeg rakk ikke å ordne meg og kjøre til kirka på under en halv time. Litt pissed pga det sto jeg opp. Seinere på dagen skulle jeg og speiderbarna gå med bøsser til tv-aksjonen. Vi møtte på rådhuset kl 15.00, og fikk informasjon og materiell. Det ble en utrolig hyggelig tur, så godt som alle som åpnet døra si på søndag var blide og imøtekommende. De betalte i store summer, og ønsket oss god tur videre. Det varmer om et norsk hjerte å se alle hyggelige folk der ute. Norge er unik når det gjelder å arbeide dugnad, og det er nettopp det denne tv-aksjonen er, en stor felles dugnad for å hjelpe en veldedig organisasjon i deres arbeid. Det gjør meg fryktelig stolt å kunne kalle meg for norsk. Mitt lettrørte sinn måtte faktisk tørke en liten tåre i øyekroken når jeg tenkte på det.

Skikkelig antikult assa!

Fredag kveld var jeg invitert i en antikul fest på Manglerud, det var til Kaia, ei i klassen min på MF. Temaet var altså antikult. Hva er nå egentlig antikult? Min første tanke var at det noe som ikke var kult, altså ukult. Men så enkelt var det ikke. Det skulle heller være masse tilbehør, mye overmatching, farger og stæsj. Jeg tenkte med en gang i retning harry, men fant ut da jeg (endelig) kom på festen, at det var egentlig veldig kult, øhh jeg mener antikult :-P

Jeg valgte meg fargene grå, rød og gull, og kjørte på med diverse stæsj og sminke.

(Ikke et flatterende bilde, men klokka var  MANGE og jeg var trøtt, samt at den kalde lufta gjør huden i ansiktet rød og bleik om hverandre)

(Elendig bilde, men her ser dere hvertfall den KORTE kjolen. Ja det er tatt på badegulvet... og ja jeg måtte ha en liten pause, beina var totalt ødelagte)

Mitt antrekk for kvelden var:

- en grå frynsekjole (i Moll's øyne ultrakort, men for noen helt vanlig lårkort)

- sort cardigan (kunne ikke være helt bar heller, det er jo oktober må vite)

- grå, tykk strømpebuke

- røde ull knestrømper (riktignok dyttet ned på leggen, ala aerobicstrømper)

- røde skoletter (heter det skoletter egentlig? Lave støvletter, som kun rekker til ankelen)

- skinnjakke

- rød neglelakk

- rød munn

- kraftig sotete øyne (de var verre en bildene sier)

- gull arbånd (svær ring)

- gull hjertesmykke

og for å toppe det hele; en stor rød sløyfe i håret!

Jeg ble egentlig superfornøyd med antrekket, men angret på at jeg ikke tok på noe lue/votter/skjerf. Det var nemlig riktig så kaldt ute!

Veien til fest virket enkel på facebook-eventen; ta t-bane til Manglerud, gå litt dit og litt sånn, så er det et gult hus, og der bor Kaia. Jaja, så enkelt skulle det visst ikke være for kartleser-kyndige og "speider på 18. året" Moll. Reisen startet forøvrig på Kløfta stasjon, hvor jeg, iført mitt ovenfornevnte antrekk, sto og ventet på toget. KALDT! Så kom jeg inn til Oslo S, gikk mot T-banen og tok første bane mot Manglerud (de var riktignok i skikkelig u-rute pga brannen tidl på dagen). Med samme bane skulle også en liten gjeng politimenn I UNIFORM. Helt greit lissom! Banen stopper på Manglerud, jeg går av og legger ut på den ( i midt hode) enkle veien til Kaia. Jeg gikk bortover veien, slik som beskrivelsen sa, men kom aldri til noe vei inn til venstre. Så jeg spurte en dame om litt direksjon. Hun sa at jeg måtte gå over kollen, og litt bortigjennom, og at det ikke var rett i nærheten. Hmm...litt nederlag å høre det, men jeg trasket avgårde på mine høye hæler (jada, på toppen av det hele hadde jeg høyhælte sko, nais). Bak kollen sa damen. *Svelg* Da måtte jeg gjennom en mørk skog. Det var totalt bekkmørkt, og ganske skummelt. Jeg ringte Silje (thanks) og roet meg litt ned med en kjent stemme i telefonen. Dessuten om det skulle komme en skummel mann hoppende ut fra buskene, så ville Silje høre det, eller samtalen ville blitt brutt, og hun ville skjønt at det var noe...(overlevelsesteknikk). Skogen var stor, og plutselig kom jeg til et vann. Det virket litt kjent, og etterhvert skjønte jeg at jeg hadde vært her for noen år siden med naturfagklassen på HiO. Jeg var kommet til Østensjøvannet. Der oppe lå også en ishall. Jeg skjønte at dette ikke bar noe sted, og Silje tipset meg om å ringe 1881. Jeg ringte og sa at jeg var på manglerud, nær en ishall (kan da ikke være så mange av de på Manglerud). Men halvsure ( sikkert fordi hun må jobbe en fredags kveld) damen i tlf sa hun trengte mer info. Tja, det er like ved Østensjøvannet prøvde jeg meg. Det virket som om hun trengte en adresse, eneste problemet er at det ikke står noen gateskilt i skogen, så jeg ante ikke. Når jeg trodde alt håp var ute så jeg lyset i det fjerne, dvs tre lysende refleksvester med påskriften "Natteravn" på. Jeg ønsket damen i tlf en god kveld, og la på. De tre lysene kom nærmere, og jeg spurte de om veien. De dro frem et kart, og pekte og forklarte. Snille og hyggelige var de også, og ønsket meg en god tur. Burde hett Natteenglene, ikke Natteravnene. Med nytt godt mot trasket jeg avgårde, og fant omsider veien jeg lette etter. Der var festen i full gang. Det ble en skikkelig koselig og antikul fest. Den lille timen jeg fikk vært der. Før jeg måtte rekke banen tilbake til Oslo S, og siste tog hjem. Nå viste riktignok Kaia meg en annen vei, til et annet t-bane stopp. Mye enklere :-) Jeg rakk banen med god margin. På Oslo S hadde det vært noe signalprobemer, så alle togene var kraftig forsinket. Det hersket litt kaos der, med mye folk og lite info. Men den stakkars mannen i høyttaleren, prøvde så godt han kunne å geleide folk til riktig platform, etterhvertf som togene kom. Mitt 00.21 tog mot Eidsvoll kom vel rundt 00.50. Så jeg var ikke hjemme før halv to. Men det gjorde ingenting!

Alt i alt en skikkelig antikul kveld :-) Og det er positivt assa! :-D

Gunnar har moral, skiller rett fra galt, før det blir fatalt!

Gunnar gresshoppe er en livlig fyr, og også en av hovedpersonene (kan man kalle en gresshoppe for en person?) i teaterstykket Pinocchio på Nationaltheatret. Jeg var der i går, sammen med Ellen Marie, for å se denne forestillingen. Den var både morsom og søt, og selv om majoriteten av publikum var små barn (dvs barneskole-små), så var det absolutt ikke bare for unger. Heller tvert om vil jeg nesten si. Det var mye humor, som barna ikke forsto et døyt av, men det gjorde ingen ting, for de fikk det de kom for å se; en liten tredukke, mange farger, dans, sang og eventyrstemning. Så da gjorde det ingenting at de gikk glipp av lille butte og stutte Gunnar gresshoppe sine vittige og tørre vitser om livet.

En flott og morsom forestilling, som passer vel så godt for en venninnegjeng på tur, som for en småbarnsfamilie :-)

In English please!!

Etter å ha studert engelsk på høgskolen, som endel av min lærergrad, samt undervist littebitt engelsk i Kina, så skulle man tro at jeg kunne det sånn noenlunde bra. At jeg kan forklare enkle og dagligdagse ting, med et ok språk. Men det er her jeg må skuffe dere folkens; det kan jeg ikke!! Jeg er elendig til å forklare ting i engelsk, jeg kan snakke engelsk hvis jeg får bestemme temaene sjøl, dvs snakke om det jeg er komfortabel med. Hvis derimot noen spør meg om ting jeg ikke har tenkt/snakket så mye om, er jeg helt på vidda. Sorry!

Jeg skulle svare på noen helt greie spørsmål fra en i går, og det ble stotring og stamming og veldig mye "gå rundt og rundt grøten forklaring". Ikke fordi jeg ikke ville være direkte, men fordi jeg ikke ante hvilke ord jeg skulle bruke.

Help me! Jeg skal om et år undervise engelsk på barneskolen, og mine nåværende kunnskaper er ikke helt komfortable med det. Så jeg trenger hjelp. Noen som har noen tips?

Ja et godt tips ville være å skrive denne bloggen i engelsk, men skriftlig er ikke så stort problem egentlig. Der kan jeg bruke god tid, og slå opp ordene. Det er de spontane, muntlige samtalene som er ille.

Fader vår, du som er i himmelen...

Vi har alle hørt om Fader vår. For noen er det en kjær og god bønn, for andre er det en puggelekse i skolen. Men uansett hva den betyr, er det en universell kjent tekst. Langt fra alle kan ramse den opp utenat, men de har hørt om den.

For meg er Fader vår en god bønn som jeg ofte sier eller tenker. Ikke bare under gudstjeneste, men når jeg trenger en liten tid med Gud. Jeg sier mange andre bønner også, men Fader vår er en god bønn som tar for seg så utrolig mye viktig, så den er mye brukt hos meg.

Det var av den grunn naturlig å velge Fader vår, når vi på studiet skulle skrive en oppgave fra Matteus. Dvs vi fikk valget mellom Matt 6,9-13 eller Matt 9,1-8. Så det måtte bli enten Fader vår eller Jesus helbreder den lamme. Oppgaven skulle omhandle form og innhold. Jeg har ikke tenkt å ta for meg oppgaven her. Den er fortsatt under revidering, og skal ikke leveres i endelig utkast før 1.desember.

Det jeg istedet ønsker å dele med dere er denne nye ordlyden (dvs fra 2005, så allerede 4 år gammel). Der står det "Vår Far i himmelen...osv". Hva tenker vi om det? På skolen i dag hadde vi en time om dette, og det fikk meg til å tenke på ting jeg ikke hadde hengt meg nevneverdig opp i tidligere. Jeg har en Bibel fra 1978 (som de fleste andre vil jeg tro). Der står det "Fader vår, du som er i himmelen...". Det er dette jeg har lært fra jeg var liten, og det er dette jeg alltid har sagt når jeg har bedt denne bønnen. Men nå foreligger det en ny versjon (igjen; den er ikke ny, men fra 2005). Jeg har jo hørt at de på gudstjenester har brukt en annen versjon enn hva jeg bruker, men ikke hengt meg så mye opp i det, og trava avgårde med min egen versjon (eller ikke min, men 1978-utgaven sin). Det har fungert helt greit, inntil vi i dag på undervisninga skulle begynne å tenke gjennom likheter og ulikheter på de to utgavene. Overfladisk sett er det ikke så innmari mye forandringer, et ord har forandra seg her og der, og kanskje litt bytting av ordstillingen. Men meningsmessig er den litt forandra, hvertfall for meg. Ikke til det verre, absolutt ikke, ei heller til det bedre, men bare forandret. Etter å ha sett på en og en setning hver for seg, så liker jeg den nye versjonen bedre. Jeg liker ordene i den, og språket. Men teksten sett under ett er jeg litt mer skeptisk. Den klinger ikke like godt som den gamle. Dette er hovedsaklig fordi jeg har den andre i tungespissen, og kan stave den baklengs om jeg må. Den sitter så spikret, og fremstår som en trygg og god bønn. Allikevel liker jeg den nye bedre, setningen sett hver for seg.

Dilemma!! Hva skal jeg gjøre? Bruke tid på å lære meg den nye like godt som den gamle, slik at den setter seg like godt, og blir like naturlig som den gamle? Eller benytte den kjære gamle versjonen min, slik jeg alltid har gjort?

Tja, aner ikke, men jeg vet at Gud har en bestemt plan for hva jeg skal, så jeg tar det litt som det kommer. Litt nytt og litt gammelt. Inntil jeg kanskje ser svarene klarere enn nå. Og gjør jeg ikke det, så er jo det også et svar ;-)

Ps, uansett hva du tenker og føler om Bibelen, ta en titt på Matt 6,9-13. Det er ikke så farlig som du kanskje trur. Bli fascinert av 65 ord, som betyr så mye for kristne :-)

Blåmandag hadde pen blåfarge :-)

Dagen i dag har vært ganske rolig, ikke så alt for mye som har skjedd. Våkner av meg selv (det er ALLTID digg det), går en lang og god tur med Doffen. Vi droppet skogen denne gangen pga jakta, men det ble en koselig tur langs veien istedet. Frokosten ble oppvarmet deilig DOllys pizza fra lørdag, nam nam. Satte på tv'en og så litt Oprah, med innslag fra en utbrytersekt fra LDS i USA, tror de kalte seg noe med Yarning for Zion (eller noe sånn....forkortelsen var hvertfall YFZ). Det ble jo nesten litt pensum, siden vi skal kunne litt om forskjellige kirkesamfunn. Denne sekten står kanskje ikke på lista, men LDS gjør hvertfall det.

På skolen var det interessant forelesning om Edenfortellingen i GT. Hvorfor slangen kryper på marka, hvorfor kvinner har vondt under fødsel, hvorfor vi ikke vil være nakne....alt dette står i edenfortellingen :-) 1.Mos 2-3. God lesning!

Satt en stund på skolen etter forelesning, jobbet med noe på pc'en, og leste litt, så reiste jeg på Egon på Byporten for å spise middag. Alene. Synes det er utrolig deilig å sitte sånn alene noen timer, og bare slappe av. En helg ble tydeligvis for mye (ref tidl innlegg), men noen timer en ettermiddag er superdeilig. Deretter dro jeg opp i jølsenhallen, og satt der en liten time før treningen begynte. Fikk lest utrolig mye i dag, både på skolen, egon og i hallen. Så er fornøyd!

På treningen dukket det opp to nye ansikter, og det er alltid hyggelig. De virket begge interessert i å fortsette, og sånn liker en kaptein meget godt å høre. D2 er på pairet 10 spillere, og med disse to nye er vi oppe i 12. Det er knall bra! Hun ene hadde tilogmed ei venninne som ønsket å begynne :-)

Jeg digger det når livet smiler sånn :-D Super dag har det vært!

Grå søndag kommer før blå mandag

Etter en nydelig dag i går, måtte det komme en liten regnbyge i dag. Jeg hadde tenkt å ta opp tråden fra i går, og gå en lang tur i dag også, men regnværet gjør at jeg rett og slett ikke gidder. Ikke fordi jeg ikke har gode nok klær, for det har jeg absolutt. Etter ørten år som speider (and still is) så er turklær-delen av klesskapet blitt betraktelig stor. Men jeg jeg gidder bare ikke. Finner det mye bedre å sitte foran tv'en og se masse programmer jeg har tatt opp i løpet av uken (ved hjelp av Canal Digital-boksen...verdens beste oppfinnelse). Dagen frem til nå har vel forløpet omtrent slik: Stå opp, sette på en vaskemaskin, lage frokost, spise den foran tv'en, se masse tv, lage lunsj, spise den foran tv'en, se enda mer tv, skru av tv'en fordi jeg er lei(!!!??!?!), sette på pc'en, skrive blogginnlegg...og her er jeg nå! Herlig!

Hvis vi ser bort fra eksamen i desember, og oppgaveinnlevering i slutten av oktober, så har jeg ingenting jeg MÅ gjøre akkurat nå. Jeg har faktisk en frihelg, uten at noe henger over meg som et lodd. Det er faktisk utrolig befriende. Kunne gjøre akkurat hva jeg vil, uten å ha dårlig samvittighet.

Det har også vært hovedtemaet for helgen: gjøre hva man vil :-)
Fredag: tidlig forelesning på skolen, deretter grøt i kantina, sitte lenge å prate, ta toget til Kløfta, stikke til Jessheim for å shoppe, kjøpe noen aldeles nydelig sko, samt mat og en håndkrem, reise hjem, lage middag, se på tv, sitte på pc'en, gå å legge meg :-)
Lørdag: stå opp, spise frokost kombinert med tv, ta på turtøy, gå en lang tur i sola, rydde i bilen, hjelpe til med noe takplater, ta en lang dusj, reise til jessheim, bestille pizza på dollys, gå å shoppe mens den lages, hente pizza, kjøre hjem og nyte en lørdagskveld foran tv'en med pizza.
Søndag: beskrevet tidligere :-)

Jeg har funnet ut en viktig ting denne helgen. Dvs jeg har alltid visst det, men det kom tydelig fram denne helgen. Jeg er et sosialt vesen. Jeg trenger mennesker rundt meg hele tiden, hvertfall nære nok til så jeg kan prate med de når jeg måtte ønske. Jeg stortrives i mitt eget selskap, har det utrolig koselig når jeg sitter og ser en film om kvelden alene, så lenge jeg vet at mamma og pappa er oppe i huset, og jeg kan slå av en prat når som helst. Denne helgen har det kun vært meg selv. Mamma og pappa er i Kristiansand hos mormor, sammen med Doffen. Jeg har hatt en veldig koselig, deilig, og avslappende helg, på alle områder, bortsett fra det sosiale området. Jeg har rett og slett vært litt ensom.

Det er godt å kjenne på den følelsen, da vet jeg hvor mye det betyr for meg å ha noen rundt meg. Dette er nok mye av grunnen til at jeg flyttet ned i hybelleiligheten til mamma og pappa, istedet for å dra lenger unna. Da måtte jeg kanskje ha sitti sånn mange helger. Man har jo selvfølgelig venner, og det betyr mye for meg å ha besøk av de, men det er jo ikke alltid de kan komme, de har andre ting de må gjøre også, og da sitter man der, alene og ensom.

Alt i alt har det vært en koselig helg, jeg har kost meg med god tv og god mat, gått en deilig tur og shoppet. Vært litt ensom, men også overvunnet følelsen ved å ha det bra. Vite at jeg takler en ensom helg, uten å gå under. Kanskje bli mer og mer klar for å flytte lenger unna det trygge og kjære :-)

Håper alle andre har hatt en koselig helg, alene eller med gode venner og familie!

Bloggen får en ny sjanse...

Jeg er ikke den flinkeste til å blogge. Det kan jeg godt innrømme. En god blogger skriver innlegg hele tiden, om alt og ingenting. Det gjør ikke jeg. Det går ofte lang tid mellom hvert innlegg, og jeg skriver kun om de "store" tingene som skjer. Reiser og spesielle hendelser. Jeg må bli flinkere til å dele både små og store opplevelser. Antagelig så er det ingen andre som bryr seg nevneverdig, men jeg føler det betyr noe for meg. Jeg går ofte å formulerer blogginnlegg inne i hodet mitt. Tenker at dette kunne vært kult å dele med andre, men jeg gjør ingenting med det. Tankene blir bare oppe i hodet mitt. Noen ganger kommer kanskje en liten brøkdel ut; i form av en Facebook-status eller en liten Tweet, men ingenting lander på bloggen. Det er dette jeg nå skal gjøre (enda) et forsøk på å forandre.

Håper det blir mange innlegg fremover, med mye skikkelig uinteressant innhold :-)

God lesning!

Fant denne videoen på snutter.no. Er ikke denne jenta skjønn? :-)

Nye E6

Nå har jeg en stund blitt lettere irritert over all omkjøringen og kø-dannelsen som har vært mellom meg og min arbeidsplass (Sessvollmoen) den siste tiden, eller stort sett hele det siste året. Det er oransje piler (som markerer omkjøring) i hvert kryss fra Jessheim til Sessvoll, og helt sikkert lenger også.

Jeg har aldri helt skjønt hvordan veien skal bli, annet enn at det selvfølgelig skal være fire felt, fremfor de nåværende to feltene. Men så kom jeg over en artikkel på EUB.no, som viser hvordan Dal-krysset blir. Ganske spenstig om jeg må si det sjøl. Ta en titt på linken under og bedøm selv.

http://www.eub.no/nyheter/article4344009.ece

Blogg in change...

Denne bloggen har blitt veldig selvsentrert. For mye fokus på hva som skjer med meg, og lite fokus på hva som skjer i verden. Nå skal det ikke være noe nyhetskanal denne bloggen, det har vi nok av andre steder, men heller subjektive kommentarer på det som skjer.

Drømmehelg

Helgen som nå er over kan ikke beskrives som noe annet enn en fantastisk helg. Det gikk slag i slag med bare artige saker.

Lørdag startet med at Doffen hadde bursdag. Lille Nøffe ble 10 år, og slike runde tall må jo feires. Han hadde invitert to gode venninner (mennesker, ikke hunder ;-)) som bor borti gata. De to jentene liker Doffen veldig godt, og han liker de. Så det ble en hyggelig bursdagsfeiring. Mamma hadde bakt sjokoladekake, og den ble pyntet med lys, som seg hør og bør i en bursdag. Pakkene fra jentene var spiselige (hundebein) og ble veldig godt mottatt.

Etter selskapet var det en sliten hund som la seg på matta si, og jeg gikk ned til leiligheten for å planlegge neste fest. Jeg hadde invitert til Grand Prix-fest. Antrekket for kvelden var en åletrang paljettkjole ( i skikkelig GP-stil) og høyt hår. Samtidig som jeg pyntet og ordnet maten, spilte RBK mot Molde. 16.mai er jo fotballens nasjonaldag, og kampene denne dagen er gjerne mot nabolag eller jamngode lag. I år fikk RBK både nabolaget (og rivalen) Molde, som denne sesongen har gjort det bra, og holder seg på andre plass i tabellen. Kampen endte 2-2 (etter noen fryktelige tabber av RBK). Men sett under ett tror jeg det var greit resultat. Fikk ikke fulgt så mye med, siden jeg lagde maten, men hørte på kommentatorene, og så på litt innimellom.

Så kom gjestene, og det var klart for å skifte over til SVT og Grand Prix-finalen. Siden jeg ikke får inn NRK i leiligheten, så måtte vi se den på SVT, men jeg har lest i ettertid at Synnøve Svabø ikke var noe stort savn. SVT-kommentatorene var rimelig kjedelige, men da fikk vi heller kommentere sjøl og det gjørde vi til gangs. Spesielt klærne fikk gjennomgå!

Det var en spent gjeng som ventet på det første resultatet fra Spania. Og emd en tolv'er til Norge der, gikk jubelen i taket. "Kunne han klare det?" var spørsmålet som ble stilt. Men ingen turde håpe enda, vi var like spente på de fire-fem første landene. Etterhvert dro han lenger og lenger ifra, og rundt land 10 som skulle avgi stemmer kom champagnen (Mozell red.anm) fram. Vi skålte og jubla, for dette måtte gå veien, og det gjorde det til gangs! Alexander fikk 387 poeng, noe som er nesten 100 poeng mer enn forrige rekord. Og første innslag over 300-grensen noensinne. Norge hadde vunnet Eurovision Song Contest 2009!!!!!

Pga seieren endte ikke festen der, og natt til 17.mai ble mye lenger...

Kl 0700 17.mai ringte klokken, og det var på tide å stå opp. Jeg skulle til Trandumskogen med mamma og pappa. Der skulle det være minneseremoni etter de falne fra 2.verdenskrig kl 0900. Etterfulgt av brunsj på Sessvollmoen. En veldig koselig begivenhet, som jeg tror blir gjentatt heretter.

Så ble det hjem å se på barnetoget fra Oslo, slappe av og spise middag. På ettermiddagen reiste jeg opp til Eidsvollsbygningen, for å møte Silje, samt se på bunadtoget og høre på Jonas Gahr Støre holde hovedtalen. Etter noen koselige timer i parken, reiste vi ned til meg for å spise kveldsmat og sladre litt. Nok en flott dag gikk mot slutten. Vi sa farvel, og det var bare å finne senga, for jeg var fortsatt trøtt fra kvelden før.

Det var hardt å stå opp på mandag, men det gikk da greit det også :-)

Bardufoss

1.mai helgen var jeg på besøk hos Camilla i Bardufoss. Flyturen oppover tok 2 timer. Det er rart å ha lillesøsteren sin så langt unna. Ikke kunne stikke en tur på Jessheim sammen å kjøpe kake. I 3 år skal hun bo der oppe, i første omgang. Kanskje det blir lengre...! Snufs. Litt trist er det jo da.

Camilla hentet meg på flyplassen, og vi tok en liten sightseeing rundt på Bardufoss, Andselv, Andslimoen, sameskolen og så kjørte vi til Setermoen. Der spiste vi Norges beste pizza (i følge noen kåringer) og den var utrolig god, så jeg skjønner hvorfor den blir kalt det!

På kvelden pyntet vi oss, og dro ut på "byen". Dvs vi fant et utested på Andselv. Arctic Club. Der traff vi to hyggelige gutter; Sondre og Joakim (dvs Joakim var litt full :-)). Vi skulle teste ut det andre utestedet de har på Andselv, og gikk bortover torget til Jokern. Der var det karaokekveld, så musikken var tilrettelagt for det...;-P Mye gamle slagere, med en noe rusten vokal. Haha. Når stedet stengte fant vi ut at det var på tide å reise hjemover...

Lørdag våknet vi til strålende sol. Vi hadde bestemt oss for å reise til Finnsnes og Senja i dag, og kunne ikke vært mer heldig med været. Først skulle vi stoppe i Finnsnes. Det var mye større en først forventet, og hadde en fin gave/godteributikk midt på torget som solgte shave-is. Så vi ble sittende der litt å se på livet. Så kjørte vi over brua og ut på Senja. Vi hadde ikke sett på noe kart, og kjørte litt på må-få. Plutselig så vi et skilt hvor det sto "Husøy 6mil". Vi tenkte at det var litt langt, men vi følger veien litt, og så kan vi heller snu. Etterhvert snevret veien seg sammen, og ble enfeltsvei med møteplasser. To tunneller måtte vi gjennom, og de var så mørke som fy. Landskapet rundt oss var vakkert. Fjell som reiste seg rett opp fra en speilblank fjord. Sola glitret i vannet. Virkelig nydelig :-) Og plutselig etter mange mil (seks antar jeg ;-)) så dukket lille Husøy opp. Da hadde vi kjørt et langt stykke uten et eneste hus, og der lå den lille tettbefolkede øya. Vi kjørte over den blå moloen med alle hendene, og fulgte skiltene mot en kafe. Der spiste vi lunsj, og kom i prat med noen lokale "helter". Det begynte å skye over, og vi vendte nesa hjemover.

Vel tilbake i Bardufoss handlet vi mat og dro til jobben til Camilla for å dusje. Deretter dro vi hjem for å slappe av. Etter å ha spist nydelig lasagne og sett på det som var å se på tv en lørdags kveld, bestemte vi oss for å dra ut igjen. Denne gangen rett på Jokern. Der var også Sondre og Joakim, samt noen andre. Vi ble til det stengte denne kvelden også ;-)

Søndag var min siste dag i nord, og Camilla ville vise meg et par ting. Først dro vi opp på Andsfjellet. Nydelig utsikt over Bardufoss. Deretter kjørte vi til Målselvfossen, en diger foss som visstnok er en ganske stort turistattraksjon. Vel hjemme igjen var det min tur til å lage middag og det ble gratinerte nachos, med bringerbærpai til dessert.

Og som en god avslutning på søndagen, så vant RBK over Fredrikstad (1-0).

Mandag morgen kl 0500 var tid for å stå opp, jeg skulle nemlig rekke 0700-flyet. På Gardermoen sto det en soldat og hentet meg (snille de er :-)) så dro vi på jobb. Ble en litt trøtt dag på kontoret :-P

FLOTT TUR!

BMIL

I dag er første trening med ny innebandyklubb. Må si jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, men gleder meg veldig mye! Juniorjentene deres var i NM-finalen for J15, så det er absolutt ikke noe dårlig lag vi kommer til. Dette er en positiv utvikling for damelagene våre, det å få gode juniorjenter, som har spillt innebandy halve livet. Det sitter nok mer i fingerene deres, enn det gjør hos oss, som startet etter at vi ble studenter.

Neste sesong spiller jeg altså innebandy for Bygdø/Monolitten IL. Vi har hjemmekamper i Skøyenhallen, og treninger i Skøyen-, Hovseter- og Persbråtenhallen. Håper å se mye publikum på kampene :-)

LSK - RBK på Åråsen :-)

I går (søndag) var det igjen klart for RBK-kamp. Denne gangen spilte de på stadion "rett borti veien" og jeg kunne derfor møte opp og støtte laget. Med meg hadde jeg Silje, som sympatiserer med LSK. Vi satt på helt nøytralt område, med både ihuga Troillonger og Kanarifugler rundt oss.

Kampen, helt objektivt sett, var ikke verdens beste. Hverken for RBK eller LSK. Det ble mye feilpasninger, dårlige løp og trangt spill. Til pause sto det 0-0, noe som i og for seg var et passende resultat av en kjedelig omgang. Andre omgang ble ikke så mye bedre hva angår godt spill, men det ble noen flere sjanser. LSK scoret først, og i noen lange minutter så det mørkt ut for de hvite og svarte. De hadde flere gode sjanser etter det, men ballen ville ikke inn i mål. Spillet våknet litt etter dette første målet i kampen, og det ble med ett interessant å se på.

Ti minutt før slutt klarer Prica å lirke ballen bak Otto Fredriksson i LSK-buret. Diadora-tribunen på Åråsen holder på å lette, og over tusen tilreisende trøndere hyller han som konge. De neste 8-9 minuttene holder stillingen seg 1-1, og det kan virke som om dette skal bli resultatet til slutt. Begge lag prøver på en sluttspurt. Det skal vise seg at det er RBK som har mest krutt igjen, og da nærmere bestemt Sapi. Han skyter ballen til høyre for Otto (som kanskje burde klart å ta den!). OH-AH-SAPARA!!!

Resultatet holder seg til Øvrebø blåser i fløyta, og RBK kan igjen klatre øverst på tabellen.

Tur til Bardufoss

Har bestilt meg tur til Bardufoss 1-4.mai. Skal opp å besøke lillesøster; som er hundefører der oppe. Gleder meg masse til å treffe henne igjen, men også til å se selve stedet. Det er jo her mamma og pappa møttes (tror jeg), og jeg har hørt så mange snakke om det, men aldri vært der sjøl.

Påsken 2009

Da var påsken over for denne gang. Det begynner å bli noen dager siden (en uke for å være nøyaktig) men bedre sent enn aldri :-)

Fredag 3.april ankommer 13 skotske speidere Gardermoen. Flyet er endel forsinket, så siste t-bane fra Oslo S til Ullevål er gått allerede før speiderne kommer ut i ankomsthallen. Derfor ble det litt tankevirksomhet med forskjellige muligheter for transport, før vi norske lederne ender opp med at Camilla skal ta med en skotsk leder og alle barna på flytoget inn til byen. Jeg og Ulrik skal reise med de resterende ledere og all bagasjen i to biler. Vi ankommer speiderhuset, og da reiser Ulrik ned for å hente første pulje fra togstasjonen. Kl 0200 ankommer siste puljen. De bruker litt tid på å installere seg i huset, og litt før kl 0300 reiser jeg, Camilla og Ulrik. Heldigvis skulle jeg ikke lenger enn ned til dem. Jeg hadde fått låne William sitt rom, så da slapp jeg ta fatt på turen hjem til Borgen.

Lørdag 4.april er planen å gå en tur rundt Sognsvann. William er blitt syk, så Camilla og Ulrik er hjemme med han, mens jeg er turguide. Heldigvis hadde jeg med meg Karen Sofie (min kusine) som kom veldig godt overens med de. Vi tok det litt rolig, siden hverken de eller jeg har sovet mange timer siste natten. Som nevnt tidligere i bloggen, så ble de ekstatiske over all snøen. Det at skiløpere kunne gå oppover en bakke var også helt unbelievable. På kvelden var jeg igjen tilbake hos Camilla og Ulrik for å spise middag, og da kom også Thomas. Jeg fikk kost masse med lille William Det var lenge siden jeg hadde sett han, så han hadde vokst en god del.

Søndag 5.april skulle vi først opp til Teknisk Museum, deretter vandret vi ned langs Akerselva. Været viste seg fra sin beste side, med strålende sol. Vi hadde en pit-stop i bakgården til Camilla og Ulrik, med vafler og saft. På kvelden spilte RBK mot Brann, en kamp som endte uavgjort 1-1. Ikke en god kamp for RBK, men ei heller en god kamp for Brann. Helt objektivt var det en spennende kamp, da det skjedde veldig mye på midten, og mye trøkk. Men foran målene var det helt dødt. Ingen av lagene produserte mange målsjanser, og kampen ble stort sett utspilt på midtbanen.

Mandag 6.april var det kun jobb som gjaldt for meg. Jeg jobbet litt overtid, og reiste hjem og så en film.

Tirsdag 7.april var det først noen timer jobbing. Deretter møtte jeg Jenny og Karoline på Felleskjøpet. Vi skulle handle inn FK-dresser som roverlags-outfit. Jeg kom litt seint, og gikk angivelig glipp av et moteshow av de større ;-) Derfra bar ferden inn til Sagene, og pizzarestauranten. Der ventet resten av gjengen; skottene, Camilla, Ulrik, William, Karen Sofie samt Per Kristian (fetter). De hadde vært på Tøyenbadet hele dagen. Etter pizzaen skulle vi til Veitvet Bowling. På vei hjem fra bowlingen tok denne "Kyss meg!"-greia som de skotske guttene et nytt steg. Etter å ha prøvd det utallige ganger, og fått nei hver gang tenkte jeg at det var safe å si at om de fikk det så skulle jeg også spørre en fremmed gutt etter et kyss. Hva skjedde 2 minutter seinere? Jo det første kysset var et faktum! Moll måtte bite i det sure eplet, og finne en gutt for å be om et kyss. Camilla prøvde å oppmuntre meg, med at om jeg gjorde det så skulle hun gjøre det sammen med meg. Hun mente selvsagt at hun også skulle finne en gutt å kysse, noe de aller fleste oppegående mennesker skjønte. Men Timmy stakkars, trodde hun skulle kysse meg. Han lente seg ettertrykkelig tilbake for å se på, skuffelsen avr stor da han skjønte hva hun egentlig hadde sagt. Hehe. Camilla pekte ut en gutt jeg kunne spørre da vi gikk av t-banen. Han hadde hettegenser på, så bakfra var det umulig å se hverken utseende eller alder. Jeg tok sjansen på at han var noenlunde samme alder, og at han ikke så helt forkastelig ut, så løp jeg opp for å ta han igjen. Bak meg kom en hel armé med skotske tilskuere. Jeg spurte han om jeg kunne få et kyss på kinnet, og at det hadde betydd svært mye om jeg fikk det. Han smilte og sa OK. Så fikk jeg dette kysset på kinnet, og de skotske tilskuerne fikk showet sitt. Må benytte anledningen til å takke denne fremmede gutten på t-banen til Ullevål tirsdag kveld. Han var forøvrig både cirka rett alder og svært så søt. Så ingen dårlig catch det der :-)

Onsdag 8.april måtte jeg noen timer på jobb fra morran av. Så reiste jeg inn for å møte skottene. De hadde benyttet formiddagen til å besøke fotballmuseet på Ullevål stadion. Når jeg kom skulle vi reise nedover til Hard Rock Cafe for å møte Camilla og William. Vi fikk et stort fint bord, og kelnerne likte tydeligvis å ha skotter på besøk, for de tullet og tøyset med de. Etter lunsjen ville de se på Reptilparken. Vi reiste opp dit, og så på slanger og andre kryp. Deretter skulle vi reise hjemover til speiderhuset igjen.

Torsdag 9.april var det klart for litt byvandring. Første besøk var Frognerparken. De virket svært interessert, men jeg har mine sterke tvil på at det var selve kunsten som interesserte. Det var nok heller det faktum at statuene var nakne. Jeg prøvde å forklare litt om historien, men ble avbrutt av kommentarer som absolutt ikke omhandlet det historiske aspektet. Fra Frognerparken bar ferden mot Akershus Festning. Planen var å tusle rundt på festningen for å se litt på bygningene og utsikten. Men så viste det seg at Hjemmefrontmuseet var åpent, så da ble det en museumstur på oss i tillegg. Datoen viste jo faktisk 9.april, og for akkurat 69 år siden ble Norge invadert av tyske styrker. Etter Festningen skulle vi opp til Grefsenkollen for å nyte utsikten over byen. For å rekke nest siste buss fra Storo, for så å kunne ta siste buss ned fra kollen, måtte vi være på Storo halv 4. Da måtte vi i praksis ta den trikken som akkurat kjørte ut fra trikkestoppet 2 minutter før vi kom dit. Ikke det beste utgangspunktet! Camilla foreslo at vi skulle løpe til et annet trikkestopp, hvor det gikk flere trikker fra, og prøve å ta en av de. På vei dit passerte vi Stortinget T-banestasjon, og fant ut at det ville lønne seg istedet for en saktegående trikk. Litt feilaktig informasjon fra damen i skranken gjorde at vi mistet den t-banen vi burde tatt, og tok istedet en som gikk hele veien om Blindern. I følge rutetabellen skulle vi ankomme Storo ca halv 4. Jeg sto klar til å sprinte opp for å prøve å holde igjen bussen. Så fort dørene åpnet seg, løp jeg med skottene i hælene opp trappa og rakk å se bussen kjøre ut fra stasjonen. Jeg gav meg ikke der, og løp etter den og veivet med armene. Midt ute i Storokrysset stoppet den, og åpnet dørene, jeg løp fram og takket veldig, mens alle speiderne kom seg på. Camilla og Nick kom løpende bak med barnevognen, og jeg spurte om han kunne vente på de også. Det kunne han selvfølgelig, og kjørte over krysset, og ventet på andre siden. Han var et prakteksemplar av en bussjåfør. Hyggelig, serviceinnstillt og opptatt av å gjøre det han kunne for passasjeren. Stor takk!! Vel fremme på Grefsenkollen gikk hver og en av speiderne frem og takket sjåføren på norsk. Vi gikk ned til utsiktspunktet, og så en by badet i sol. Etter en fotosession og litt snøballkrig var det på tide å finne veien tilbake til bussholdeplassen. Og hvem andre enn den superhyggelige bussjåføren var det som satt bak rattet :-)

Fredag 10.april var det klart for avreise til Blåhaug. Speiderne tok t-banen til Klemetsrud, mens jeg og Ulrik kjørte bagasjen til hytta. Fredagen ble benyttet til oppsetning av lavvo, samt British Bulldog. Det ordet som kanskje beskriver kvelden best er BLØTKAKE :-D Hehe. Litt intern må man få lov å være :-)

Lørdag 11.april våknet speiderne litt kalde ute i lavvoene, men klar for en ny dag på tur. De fikk være med på knivkurs, samt bållaging med pinnebrød og pølser. Deretter var det tennisracketkonkurranse og knuter med stort tau. På kvelden hadde vi leirbål inne rundt peisen. Der ble det diverse leker og sanger.

Søndag 12.april reiste jeg til Borgen rett etter frokost, med en snartur innom speiderhuset for å hente noe (?!?) bagasje. Etter å ha lesset bilen full med 13 tonn bagger og kofferter (hehe) kunne jeg ta fatt på ordningen av Borgen Klubbhus, slik at vi kunne invitere til Norsk Aften. Mamma hadde vært nede og vasket siden morran av. Så det var både rent og pent der. Vi satte ut bord og stoler, samt fikk til projektor og lyd. Så bar turen hjem for å dusje, og lage en framvisning av bilder til kvelden. Mamma og pappa sto for maten, som var trøndersodd. De hadde skrellt over hundre poteter, for vi hadde invitert en del andre folk også. Speiderne ankom i buss, og fikk seg en god dusj i garderoben, før de tok på seg kiltene sine og var klar for fest. Det ble en utrolig koselig kveld, og en fin avslutning på en fantastisk påskeuke. Utpå kvelden/natta ble festen avviklet, og speiderne la seg til å sove.

Mandag 13.april var dagen kommet for hjemreise. Vi dro fra klubbhuset i fire-tiden. Takk til Lars og Morten som hjalp oss med å få nok biler. På Gardermoen sa vi hadet og vinket farvel til den store gullmedalje. Det var trist å sende de avgårde, for vi har hatt det veldig artig sammen med dem!!

Takk til alle som har gjort denne påsken så vellykket!

(bilder kommer, men antagelig kun på Facebook)

RBK rocks!

Rosenborg vant over Start! Kampen endte 2-1 i de sort og hvites favør. Jeg fikk dessverre ikke sett den, men er veldig fornøyd over sluttresultatet. Har lest på vg.no at Tørum ikke var veldig fornøyd, og mente det var ufortjent, men det er bare en ting å si; den som scorer flest mål (eller sørger for at flest baller havner i motstanderens mål), den vinner kampen :-) Easy as that!!

Dette betyr at RBK leder serien (igjen!). De har 10 poeng på fire kamper. Molde som ligger på andre plass har 9 poeng, og kun tre spilte kamper. Ergo kan de passere forbi Troillan om de vinner mot Sandefjord hjemme på Røkkeløkka.

Jeg synes RBK har hatt en bra start, både poengmessig og spillmessig. De har aldri vært på sitt sterkeste i de første kampene, så dette lover godt!

Vi e med, vi e med, vi e med, vi e med, vi e alltid med Rosenborg :-)

Saaaaaft og andre boller

Skotter er noen herlige skapninger. Hvertfall de uredde speiderne. Gjengen vi har fått over til Norge for påskeferien er en salig blanding av alle typer. Spesielt de yngste speiderne er morsomme. De er veldig interessert i å lære seg norsk, og vi er selvfølgelig behjelpelig med å lære bort noen norske strofer. I starten ønsket de å lære "Hvordan har du det?" og "Min gode venn", men etterhvert fikk de mer selvtillig, og økte på med "Kyss meg, vær så snill". Så lærte vi de litt gloser hvor vi muligens ikke fortalte den hele og fulle sannheten når det gjaldt oversettelsen. "Lederen min er alkoholiker og jeg er gal", "Kyss meg i rævva" (gutten gikk rundt å sa det i tro om at det betydde "Kyss meg på kinnet"). Litt artig må man ha det :-)

Ikke var det like enkelt å si "saaaaaaaft" heller!

Lørdag gikk vi en tur rundt Sognsvann. Og med all snøen som Norge har fått denne vinteren, så ble det en artig og kanskje litt bløt opplevelse for skottene (som kun er vant med snø i form av møkkete slaps i gatene). Snøballene føyk i lufta, og en etter en sank de til knes i snøen. Hylende av latter. Men all lekingen gjorde også sitt på kreftene, så siste meterne var det en flokk med barn som hang med hodet og spurte om Metroen var langt unna. (Nå skal det sies, til deres forsvar, at de ankom Gardermoen halv 1 kvelden før, og var ikke installert i speiderhuset før halv 3)

I dag, søndag, har vi besøkt Teknisk Museum og deretter vandret langs Akerselva. På Sagene hadde vi et stopp i bakgården til Camilla og Ulrik, for vafler og saaaaaaaft. Veldig koselig. Og værgudene var virkelig med oss på vandringen. SOL!!!

Gleder meg til fortsettelsen :-)

Scottish scouts to Norway

Today there will be arriving 14 Scottish scouts at OSL Gardermoen. They will stay in Norway in the Easter holiday, and head back for Scotland at April 13th. I'll give some updates here on my blog, and hopefully some pictures.

For all of you who want to visit them, give me a SMS 958 02 021.

The last weekend we're going to a cabin near Oslo. Join us!

Moll har startet bloggingen igjen

Etter å ha kost meg med alle "reisebloggene" til venner og kjente den siste tiden, var det fristende å starte med bloggingen igjen sjøl også. Var jo ganske aktiv tidligere, med baremoll.blogspot.com (som fortsatt ligger ute, hvis noen er interessert). Hadde også en reiseblogg i Kina; kinamoll.blogg.no.

Målet og meningen med denne bloggen er ikke så innmari stort. Det blir vel litt dagbokaktige innlegg fra ting som skjer med meg. I tillegg kommenterer jeg sikkert litt av det som skjer i verden...

Enjoy!