Fader vår, du som er i himmelen...

Vi har alle hørt om Fader vår. For noen er det en kjær og god bønn, for andre er det en puggelekse i skolen. Men uansett hva den betyr, er det en universell kjent tekst. Langt fra alle kan ramse den opp utenat, men de har hørt om den.

For meg er Fader vår en god bønn som jeg ofte sier eller tenker. Ikke bare under gudstjeneste, men når jeg trenger en liten tid med Gud. Jeg sier mange andre bønner også, men Fader vår er en god bønn som tar for seg så utrolig mye viktig, så den er mye brukt hos meg.

Det var av den grunn naturlig å velge Fader vår, når vi på studiet skulle skrive en oppgave fra Matteus. Dvs vi fikk valget mellom Matt 6,9-13 eller Matt 9,1-8. Så det måtte bli enten Fader vår eller Jesus helbreder den lamme. Oppgaven skulle omhandle form og innhold. Jeg har ikke tenkt å ta for meg oppgaven her. Den er fortsatt under revidering, og skal ikke leveres i endelig utkast før 1.desember.

Det jeg istedet ønsker å dele med dere er denne nye ordlyden (dvs fra 2005, så allerede 4 år gammel). Der står det "Vår Far i himmelen...osv". Hva tenker vi om det? På skolen i dag hadde vi en time om dette, og det fikk meg til å tenke på ting jeg ikke hadde hengt meg nevneverdig opp i tidligere. Jeg har en Bibel fra 1978 (som de fleste andre vil jeg tro). Der står det "Fader vår, du som er i himmelen...". Det er dette jeg har lært fra jeg var liten, og det er dette jeg alltid har sagt når jeg har bedt denne bønnen. Men nå foreligger det en ny versjon (igjen; den er ikke ny, men fra 2005). Jeg har jo hørt at de på gudstjenester har brukt en annen versjon enn hva jeg bruker, men ikke hengt meg så mye opp i det, og trava avgårde med min egen versjon (eller ikke min, men 1978-utgaven sin). Det har fungert helt greit, inntil vi i dag på undervisninga skulle begynne å tenke gjennom likheter og ulikheter på de to utgavene. Overfladisk sett er det ikke så innmari mye forandringer, et ord har forandra seg her og der, og kanskje litt bytting av ordstillingen. Men meningsmessig er den litt forandra, hvertfall for meg. Ikke til det verre, absolutt ikke, ei heller til det bedre, men bare forandret. Etter å ha sett på en og en setning hver for seg, så liker jeg den nye versjonen bedre. Jeg liker ordene i den, og språket. Men teksten sett under ett er jeg litt mer skeptisk. Den klinger ikke like godt som den gamle. Dette er hovedsaklig fordi jeg har den andre i tungespissen, og kan stave den baklengs om jeg må. Den sitter så spikret, og fremstår som en trygg og god bønn. Allikevel liker jeg den nye bedre, setningen sett hver for seg.

Dilemma!! Hva skal jeg gjøre? Bruke tid på å lære meg den nye like godt som den gamle, slik at den setter seg like godt, og blir like naturlig som den gamle? Eller benytte den kjære gamle versjonen min, slik jeg alltid har gjort?

Tja, aner ikke, men jeg vet at Gud har en bestemt plan for hva jeg skal, så jeg tar det litt som det kommer. Litt nytt og litt gammelt. Inntil jeg kanskje ser svarene klarere enn nå. Og gjør jeg ikke det, så er jo det også et svar ;-)

Ps, uansett hva du tenker og føler om Bibelen, ta en titt på Matt 6,9-13. Det er ikke så farlig som du kanskje trur. Bli fascinert av 65 ord, som betyr så mye for kristne :-)