Soon in Edinburgh!

Nå er det ikke lenge til vi reiser til Skottland. Gleder meg så masse! Det skal både bli koselig å treffe igjen alle folka, men også kjenne på den skotske stemningen. Det er så koselig der borte. Hovedgrunnen for besøket er å se Edinburgh Gang Show, som er en oppsetning på King's Theatre, av speiderne i byen. Det er visst over 200 skuespillere og dansere involvert, og en hel horv bak scenen for å lage kulisser og antrekk. Dette er 50. gang de har Gang Showet, så det blir en jubileumsforestilling. Jeg har aldri sett det før, så jeg gleder meg veldig mye. Siden vi reiser sånn rett før jul, så blir det nok endel julegaveshopping tenker jeg meg. Så ikke bli overraska om det ligger en skotsk gave under treet i år :-)

Mens vi er inne på julegaver...ønsker mottas med takk :-)

Heia D2 :-)

I sommer gikk en god del fra OSI over til BMIL. Dette fordi OSI ikke lenger ønsket ikke-studenter i sine rekker. Siden OSI innebandy nærmest kun besto av ikke-studenter, ville vi finne en felles løsning for alle, slik at man ikke bare ble spredd utover alle klubbene i Oslo. Det ble inngått samtaler med BMIL, og på vårparten ble det inngått avtale. Tre lag gikk over fra OSI; et herrelag, og to damelag. Vi fikk anledning til å ta med divisjonsplassene over i ny klubb. Dette gjorde at damer 1 kunne fortsette i 1.divisjon, og damer 2 kunne fortsette i 3.divisjon. Ved overgang talte damer 2 bare syv spillere, hvorav en var gravid og en skulle på to måneders tur til USA. Dermed gjensto det fem spillere som skulle trene og spille kamper på høstsesongen. Ikke det beste utgangspunktet kan man si. For å toppe det hele så ønsket ikke treneren vår lenger å trene oss. What to do? Det enkleste ville være å gi opp, og heller finne en klubb som trenger fem 3.divisjonsspillere, og bli endel av et annet lag. Eneste problemet er at D2 er så umenneskelig standhaftig og positive. Vi ser bare utfordringer, ikke problemer. Og har innarbeidet en tro på at det er i motbakker det går oppover. Vi hadde "krisemøte" hjemme hos en av spillerne før en trening. Dvs det var vel heller et kosemøte med pizza og brus, hvor vi fordelte oppgaver og la en plan. Ingenting skulle få knekke oss. Det vi trengte var spillere, så vi spurte alle vi kjente om de ville bli med. Spillerne strømmet på, men svært få av de var folk vi faktisk hadde rekruttert. Det bare dukket opp spillere fra ingensteds som ønsket å spille innebandy med oss. Samtidig ville en tidligere trener, som gav seg som treneren vår for halvannent år siden, være med som trener. Alt dette fordi vi har en vilje i D2, om å ikke gi seg før slaget er over.

Nå teller D2 15 spillere, og jeg hører rykter om at det finnes flere som vil. Vi klarte det mange så på som umulig. Vi bygde opp et lag på under to måneder. Nå skal vi trene og ha det gøy sammen, og kanskje vinner vi litt kamper også. Det får bli en bonus, for det viktigste er at det er gøy å holde på!

Hvis DU vil starte med innebandy kan du kontakte meg på kiki_moll(alfakrøll)hotmail.com

Weird fact!

Jeg er (som mange allerede visste) en ganske rar person. Selv ser jeg på meg selv som ganske normal, men har forstått at ikke alle gjør det. Vel...her kan vi jo definere normal da, er ikke sikkert det er så bra å være normal heller :-)

Noe av det som gjør meg rar er (etter manges mening, deriblant IKKE min egen, men av hensyn til flertallet, så nevnes det her): nusikksmaken, matvaner, hobbyer, filmer, sitater. Okei tror jeg stopper der, før det blir for anti-oppløftende. Jeg skal jo tross alt ikke brytes helt ned!

For å glede mine venner (som de liker å kalle seg, selv etter alle disse kommentarene) har jeg laget en liten liste over "Weird fact about Moll". Denne er langt fra fullstendig, og fortsettelser kommer til å følge. Enjoy!

Weird fact about Moll
- får adrenalinkick av å hjelpe andre (no kidding!)
- synes Gerard Butler er den kjekkeste mannen på jordas overflate
- må ha ett bein i rommet når lysbryteren slås på/av (jobber litt med det punktet, så det bedrer seg gradvis)
- kan ikke få nok av pastaskruer m/pølse i tomatpuresaus (sikle sikle)
- gråter av ALLE Tore på sporet episodene (men hvem gjør ikke det!)
- det er fire byer i hele verden jeg kan tenke meg å bo i; New York, Shanghai, Trondheim og Kristiansand
TO BE CONTINUED!!!!

Båltur og tv-aksjon

I motsetning til forrige helt, så har det skjedd litt av hvert denne helgen. Dere har i forrige innlegg lest om min strabasiøse tur til Manglerud. Lørdagen startet rolig, med litt arbeid på pc'en. Så måtte jeg en tur på butikken, for å handle inn litt mat og annet småsnakcs. Må benytte sjansen når kortet sier ok. Da jeg var kommet meg vel hjem, kom Silje over med ferdig pakket tursekk. Vi skulle opp i den store skogen, for å grille pølser og kose oss. Vi labbet av gårde i nydelig solskinn og passe temperatur. Det ble både pølser og sjokolade før bålet døde ut, og vi trasket ned igjen. Da var det klart for filmtitting og litt gratinerte nachos.

Søndag hadde jeg en stor plan om å reise på innsettelsesgudstjeneste for den nye presten i kirka. Jeg våknet kl 0900, og tenkte jeg bare skulle slumre bittelitt. Vel det ble over halvannen time, og når jeg da våknet litt over halv 11, var løpet kjørt. Jeg rakk ikke å ordne meg og kjøre til kirka på under en halv time. Litt pissed pga det sto jeg opp. Seinere på dagen skulle jeg og speiderbarna gå med bøsser til tv-aksjonen. Vi møtte på rådhuset kl 15.00, og fikk informasjon og materiell. Det ble en utrolig hyggelig tur, så godt som alle som åpnet døra si på søndag var blide og imøtekommende. De betalte i store summer, og ønsket oss god tur videre. Det varmer om et norsk hjerte å se alle hyggelige folk der ute. Norge er unik når det gjelder å arbeide dugnad, og det er nettopp det denne tv-aksjonen er, en stor felles dugnad for å hjelpe en veldedig organisasjon i deres arbeid. Det gjør meg fryktelig stolt å kunne kalle meg for norsk. Mitt lettrørte sinn måtte faktisk tørke en liten tåre i øyekroken når jeg tenkte på det.

Skikkelig antikult assa!

Fredag kveld var jeg invitert i en antikul fest på Manglerud, det var til Kaia, ei i klassen min på MF. Temaet var altså antikult. Hva er nå egentlig antikult? Min første tanke var at det noe som ikke var kult, altså ukult. Men så enkelt var det ikke. Det skulle heller være masse tilbehør, mye overmatching, farger og stæsj. Jeg tenkte med en gang i retning harry, men fant ut da jeg (endelig) kom på festen, at det var egentlig veldig kult, øhh jeg mener antikult :-P

Jeg valgte meg fargene grå, rød og gull, og kjørte på med diverse stæsj og sminke.

(Ikke et flatterende bilde, men klokka var  MANGE og jeg var trøtt, samt at den kalde lufta gjør huden i ansiktet rød og bleik om hverandre)

(Elendig bilde, men her ser dere hvertfall den KORTE kjolen. Ja det er tatt på badegulvet... og ja jeg måtte ha en liten pause, beina var totalt ødelagte)

Mitt antrekk for kvelden var:

- en grå frynsekjole (i Moll's øyne ultrakort, men for noen helt vanlig lårkort)

- sort cardigan (kunne ikke være helt bar heller, det er jo oktober må vite)

- grå, tykk strømpebuke

- røde ull knestrømper (riktignok dyttet ned på leggen, ala aerobicstrømper)

- røde skoletter (heter det skoletter egentlig? Lave støvletter, som kun rekker til ankelen)

- skinnjakke

- rød neglelakk

- rød munn

- kraftig sotete øyne (de var verre en bildene sier)

- gull arbånd (svær ring)

- gull hjertesmykke

og for å toppe det hele; en stor rød sløyfe i håret!

Jeg ble egentlig superfornøyd med antrekket, men angret på at jeg ikke tok på noe lue/votter/skjerf. Det var nemlig riktig så kaldt ute!

Veien til fest virket enkel på facebook-eventen; ta t-bane til Manglerud, gå litt dit og litt sånn, så er det et gult hus, og der bor Kaia. Jaja, så enkelt skulle det visst ikke være for kartleser-kyndige og "speider på 18. året" Moll. Reisen startet forøvrig på Kløfta stasjon, hvor jeg, iført mitt ovenfornevnte antrekk, sto og ventet på toget. KALDT! Så kom jeg inn til Oslo S, gikk mot T-banen og tok første bane mot Manglerud (de var riktignok i skikkelig u-rute pga brannen tidl på dagen). Med samme bane skulle også en liten gjeng politimenn I UNIFORM. Helt greit lissom! Banen stopper på Manglerud, jeg går av og legger ut på den ( i midt hode) enkle veien til Kaia. Jeg gikk bortover veien, slik som beskrivelsen sa, men kom aldri til noe vei inn til venstre. Så jeg spurte en dame om litt direksjon. Hun sa at jeg måtte gå over kollen, og litt bortigjennom, og at det ikke var rett i nærheten. Hmm...litt nederlag å høre det, men jeg trasket avgårde på mine høye hæler (jada, på toppen av det hele hadde jeg høyhælte sko, nais). Bak kollen sa damen. *Svelg* Da måtte jeg gjennom en mørk skog. Det var totalt bekkmørkt, og ganske skummelt. Jeg ringte Silje (thanks) og roet meg litt ned med en kjent stemme i telefonen. Dessuten om det skulle komme en skummel mann hoppende ut fra buskene, så ville Silje høre det, eller samtalen ville blitt brutt, og hun ville skjønt at det var noe...(overlevelsesteknikk). Skogen var stor, og plutselig kom jeg til et vann. Det virket litt kjent, og etterhvert skjønte jeg at jeg hadde vært her for noen år siden med naturfagklassen på HiO. Jeg var kommet til Østensjøvannet. Der oppe lå også en ishall. Jeg skjønte at dette ikke bar noe sted, og Silje tipset meg om å ringe 1881. Jeg ringte og sa at jeg var på manglerud, nær en ishall (kan da ikke være så mange av de på Manglerud). Men halvsure ( sikkert fordi hun må jobbe en fredags kveld) damen i tlf sa hun trengte mer info. Tja, det er like ved Østensjøvannet prøvde jeg meg. Det virket som om hun trengte en adresse, eneste problemet er at det ikke står noen gateskilt i skogen, så jeg ante ikke. Når jeg trodde alt håp var ute så jeg lyset i det fjerne, dvs tre lysende refleksvester med påskriften "Natteravn" på. Jeg ønsket damen i tlf en god kveld, og la på. De tre lysene kom nærmere, og jeg spurte de om veien. De dro frem et kart, og pekte og forklarte. Snille og hyggelige var de også, og ønsket meg en god tur. Burde hett Natteenglene, ikke Natteravnene. Med nytt godt mot trasket jeg avgårde, og fant omsider veien jeg lette etter. Der var festen i full gang. Det ble en skikkelig koselig og antikul fest. Den lille timen jeg fikk vært der. Før jeg måtte rekke banen tilbake til Oslo S, og siste tog hjem. Nå viste riktignok Kaia meg en annen vei, til et annet t-bane stopp. Mye enklere :-) Jeg rakk banen med god margin. På Oslo S hadde det vært noe signalprobemer, så alle togene var kraftig forsinket. Det hersket litt kaos der, med mye folk og lite info. Men den stakkars mannen i høyttaleren, prøvde så godt han kunne å geleide folk til riktig platform, etterhvertf som togene kom. Mitt 00.21 tog mot Eidsvoll kom vel rundt 00.50. Så jeg var ikke hjemme før halv to. Men det gjorde ingenting!

Alt i alt en skikkelig antikul kveld :-) Og det er positivt assa! :-D

Gunnar har moral, skiller rett fra galt, før det blir fatalt!

Gunnar gresshoppe er en livlig fyr, og også en av hovedpersonene (kan man kalle en gresshoppe for en person?) i teaterstykket Pinocchio på Nationaltheatret. Jeg var der i går, sammen med Ellen Marie, for å se denne forestillingen. Den var både morsom og søt, og selv om majoriteten av publikum var små barn (dvs barneskole-små), så var det absolutt ikke bare for unger. Heller tvert om vil jeg nesten si. Det var mye humor, som barna ikke forsto et døyt av, men det gjorde ingen ting, for de fikk det de kom for å se; en liten tredukke, mange farger, dans, sang og eventyrstemning. Så da gjorde det ingenting at de gikk glipp av lille butte og stutte Gunnar gresshoppe sine vittige og tørre vitser om livet.

En flott og morsom forestilling, som passer vel så godt for en venninnegjeng på tur, som for en småbarnsfamilie :-)

In English please!!

Etter å ha studert engelsk på høgskolen, som endel av min lærergrad, samt undervist littebitt engelsk i Kina, så skulle man tro at jeg kunne det sånn noenlunde bra. At jeg kan forklare enkle og dagligdagse ting, med et ok språk. Men det er her jeg må skuffe dere folkens; det kan jeg ikke!! Jeg er elendig til å forklare ting i engelsk, jeg kan snakke engelsk hvis jeg får bestemme temaene sjøl, dvs snakke om det jeg er komfortabel med. Hvis derimot noen spør meg om ting jeg ikke har tenkt/snakket så mye om, er jeg helt på vidda. Sorry!

Jeg skulle svare på noen helt greie spørsmål fra en i går, og det ble stotring og stamming og veldig mye "gå rundt og rundt grøten forklaring". Ikke fordi jeg ikke ville være direkte, men fordi jeg ikke ante hvilke ord jeg skulle bruke.

Help me! Jeg skal om et år undervise engelsk på barneskolen, og mine nåværende kunnskaper er ikke helt komfortable med det. Så jeg trenger hjelp. Noen som har noen tips?

Ja et godt tips ville være å skrive denne bloggen i engelsk, men skriftlig er ikke så stort problem egentlig. Der kan jeg bruke god tid, og slå opp ordene. Det er de spontane, muntlige samtalene som er ille.

Fader vår, du som er i himmelen...

Vi har alle hørt om Fader vår. For noen er det en kjær og god bønn, for andre er det en puggelekse i skolen. Men uansett hva den betyr, er det en universell kjent tekst. Langt fra alle kan ramse den opp utenat, men de har hørt om den.

For meg er Fader vår en god bønn som jeg ofte sier eller tenker. Ikke bare under gudstjeneste, men når jeg trenger en liten tid med Gud. Jeg sier mange andre bønner også, men Fader vår er en god bønn som tar for seg så utrolig mye viktig, så den er mye brukt hos meg.

Det var av den grunn naturlig å velge Fader vår, når vi på studiet skulle skrive en oppgave fra Matteus. Dvs vi fikk valget mellom Matt 6,9-13 eller Matt 9,1-8. Så det måtte bli enten Fader vår eller Jesus helbreder den lamme. Oppgaven skulle omhandle form og innhold. Jeg har ikke tenkt å ta for meg oppgaven her. Den er fortsatt under revidering, og skal ikke leveres i endelig utkast før 1.desember.

Det jeg istedet ønsker å dele med dere er denne nye ordlyden (dvs fra 2005, så allerede 4 år gammel). Der står det "Vår Far i himmelen...osv". Hva tenker vi om det? På skolen i dag hadde vi en time om dette, og det fikk meg til å tenke på ting jeg ikke hadde hengt meg nevneverdig opp i tidligere. Jeg har en Bibel fra 1978 (som de fleste andre vil jeg tro). Der står det "Fader vår, du som er i himmelen...". Det er dette jeg har lært fra jeg var liten, og det er dette jeg alltid har sagt når jeg har bedt denne bønnen. Men nå foreligger det en ny versjon (igjen; den er ikke ny, men fra 2005). Jeg har jo hørt at de på gudstjenester har brukt en annen versjon enn hva jeg bruker, men ikke hengt meg så mye opp i det, og trava avgårde med min egen versjon (eller ikke min, men 1978-utgaven sin). Det har fungert helt greit, inntil vi i dag på undervisninga skulle begynne å tenke gjennom likheter og ulikheter på de to utgavene. Overfladisk sett er det ikke så innmari mye forandringer, et ord har forandra seg her og der, og kanskje litt bytting av ordstillingen. Men meningsmessig er den litt forandra, hvertfall for meg. Ikke til det verre, absolutt ikke, ei heller til det bedre, men bare forandret. Etter å ha sett på en og en setning hver for seg, så liker jeg den nye versjonen bedre. Jeg liker ordene i den, og språket. Men teksten sett under ett er jeg litt mer skeptisk. Den klinger ikke like godt som den gamle. Dette er hovedsaklig fordi jeg har den andre i tungespissen, og kan stave den baklengs om jeg må. Den sitter så spikret, og fremstår som en trygg og god bønn. Allikevel liker jeg den nye bedre, setningen sett hver for seg.

Dilemma!! Hva skal jeg gjøre? Bruke tid på å lære meg den nye like godt som den gamle, slik at den setter seg like godt, og blir like naturlig som den gamle? Eller benytte den kjære gamle versjonen min, slik jeg alltid har gjort?

Tja, aner ikke, men jeg vet at Gud har en bestemt plan for hva jeg skal, så jeg tar det litt som det kommer. Litt nytt og litt gammelt. Inntil jeg kanskje ser svarene klarere enn nå. Og gjør jeg ikke det, så er jo det også et svar ;-)

Ps, uansett hva du tenker og føler om Bibelen, ta en titt på Matt 6,9-13. Det er ikke så farlig som du kanskje trur. Bli fascinert av 65 ord, som betyr så mye for kristne :-)

Blåmandag hadde pen blåfarge :-)

Dagen i dag har vært ganske rolig, ikke så alt for mye som har skjedd. Våkner av meg selv (det er ALLTID digg det), går en lang og god tur med Doffen. Vi droppet skogen denne gangen pga jakta, men det ble en koselig tur langs veien istedet. Frokosten ble oppvarmet deilig DOllys pizza fra lørdag, nam nam. Satte på tv'en og så litt Oprah, med innslag fra en utbrytersekt fra LDS i USA, tror de kalte seg noe med Yarning for Zion (eller noe sånn....forkortelsen var hvertfall YFZ). Det ble jo nesten litt pensum, siden vi skal kunne litt om forskjellige kirkesamfunn. Denne sekten står kanskje ikke på lista, men LDS gjør hvertfall det.

På skolen var det interessant forelesning om Edenfortellingen i GT. Hvorfor slangen kryper på marka, hvorfor kvinner har vondt under fødsel, hvorfor vi ikke vil være nakne....alt dette står i edenfortellingen :-) 1.Mos 2-3. God lesning!

Satt en stund på skolen etter forelesning, jobbet med noe på pc'en, og leste litt, så reiste jeg på Egon på Byporten for å spise middag. Alene. Synes det er utrolig deilig å sitte sånn alene noen timer, og bare slappe av. En helg ble tydeligvis for mye (ref tidl innlegg), men noen timer en ettermiddag er superdeilig. Deretter dro jeg opp i jølsenhallen, og satt der en liten time før treningen begynte. Fikk lest utrolig mye i dag, både på skolen, egon og i hallen. Så er fornøyd!

På treningen dukket det opp to nye ansikter, og det er alltid hyggelig. De virket begge interessert i å fortsette, og sånn liker en kaptein meget godt å høre. D2 er på pairet 10 spillere, og med disse to nye er vi oppe i 12. Det er knall bra! Hun ene hadde tilogmed ei venninne som ønsket å begynne :-)

Jeg digger det når livet smiler sånn :-D Super dag har det vært!

Grå søndag kommer før blå mandag

Etter en nydelig dag i går, måtte det komme en liten regnbyge i dag. Jeg hadde tenkt å ta opp tråden fra i går, og gå en lang tur i dag også, men regnværet gjør at jeg rett og slett ikke gidder. Ikke fordi jeg ikke har gode nok klær, for det har jeg absolutt. Etter ørten år som speider (and still is) så er turklær-delen av klesskapet blitt betraktelig stor. Men jeg jeg gidder bare ikke. Finner det mye bedre å sitte foran tv'en og se masse programmer jeg har tatt opp i løpet av uken (ved hjelp av Canal Digital-boksen...verdens beste oppfinnelse). Dagen frem til nå har vel forløpet omtrent slik: Stå opp, sette på en vaskemaskin, lage frokost, spise den foran tv'en, se masse tv, lage lunsj, spise den foran tv'en, se enda mer tv, skru av tv'en fordi jeg er lei(!!!??!?!), sette på pc'en, skrive blogginnlegg...og her er jeg nå! Herlig!

Hvis vi ser bort fra eksamen i desember, og oppgaveinnlevering i slutten av oktober, så har jeg ingenting jeg MÅ gjøre akkurat nå. Jeg har faktisk en frihelg, uten at noe henger over meg som et lodd. Det er faktisk utrolig befriende. Kunne gjøre akkurat hva jeg vil, uten å ha dårlig samvittighet.

Det har også vært hovedtemaet for helgen: gjøre hva man vil :-)
Fredag: tidlig forelesning på skolen, deretter grøt i kantina, sitte lenge å prate, ta toget til Kløfta, stikke til Jessheim for å shoppe, kjøpe noen aldeles nydelig sko, samt mat og en håndkrem, reise hjem, lage middag, se på tv, sitte på pc'en, gå å legge meg :-)
Lørdag: stå opp, spise frokost kombinert med tv, ta på turtøy, gå en lang tur i sola, rydde i bilen, hjelpe til med noe takplater, ta en lang dusj, reise til jessheim, bestille pizza på dollys, gå å shoppe mens den lages, hente pizza, kjøre hjem og nyte en lørdagskveld foran tv'en med pizza.
Søndag: beskrevet tidligere :-)

Jeg har funnet ut en viktig ting denne helgen. Dvs jeg har alltid visst det, men det kom tydelig fram denne helgen. Jeg er et sosialt vesen. Jeg trenger mennesker rundt meg hele tiden, hvertfall nære nok til så jeg kan prate med de når jeg måtte ønske. Jeg stortrives i mitt eget selskap, har det utrolig koselig når jeg sitter og ser en film om kvelden alene, så lenge jeg vet at mamma og pappa er oppe i huset, og jeg kan slå av en prat når som helst. Denne helgen har det kun vært meg selv. Mamma og pappa er i Kristiansand hos mormor, sammen med Doffen. Jeg har hatt en veldig koselig, deilig, og avslappende helg, på alle områder, bortsett fra det sosiale området. Jeg har rett og slett vært litt ensom.

Det er godt å kjenne på den følelsen, da vet jeg hvor mye det betyr for meg å ha noen rundt meg. Dette er nok mye av grunnen til at jeg flyttet ned i hybelleiligheten til mamma og pappa, istedet for å dra lenger unna. Da måtte jeg kanskje ha sitti sånn mange helger. Man har jo selvfølgelig venner, og det betyr mye for meg å ha besøk av de, men det er jo ikke alltid de kan komme, de har andre ting de må gjøre også, og da sitter man der, alene og ensom.

Alt i alt har det vært en koselig helg, jeg har kost meg med god tv og god mat, gått en deilig tur og shoppet. Vært litt ensom, men også overvunnet følelsen ved å ha det bra. Vite at jeg takler en ensom helg, uten å gå under. Kanskje bli mer og mer klar for å flytte lenger unna det trygge og kjære :-)

Håper alle andre har hatt en koselig helg, alene eller med gode venner og familie!

Bloggen får en ny sjanse...

Jeg er ikke den flinkeste til å blogge. Det kan jeg godt innrømme. En god blogger skriver innlegg hele tiden, om alt og ingenting. Det gjør ikke jeg. Det går ofte lang tid mellom hvert innlegg, og jeg skriver kun om de "store" tingene som skjer. Reiser og spesielle hendelser. Jeg må bli flinkere til å dele både små og store opplevelser. Antagelig så er det ingen andre som bryr seg nevneverdig, men jeg føler det betyr noe for meg. Jeg går ofte å formulerer blogginnlegg inne i hodet mitt. Tenker at dette kunne vært kult å dele med andre, men jeg gjør ingenting med det. Tankene blir bare oppe i hodet mitt. Noen ganger kommer kanskje en liten brøkdel ut; i form av en Facebook-status eller en liten Tweet, men ingenting lander på bloggen. Det er dette jeg nå skal gjøre (enda) et forsøk på å forandre.

Håper det blir mange innlegg fremover, med mye skikkelig uinteressant innhold :-)

God lesning!