LSK - RBK på Åråsen :-)

I går (søndag) var det igjen klart for RBK-kamp. Denne gangen spilte de på stadion "rett borti veien" og jeg kunne derfor møte opp og støtte laget. Med meg hadde jeg Silje, som sympatiserer med LSK. Vi satt på helt nøytralt område, med både ihuga Troillonger og Kanarifugler rundt oss.

Kampen, helt objektivt sett, var ikke verdens beste. Hverken for RBK eller LSK. Det ble mye feilpasninger, dårlige løp og trangt spill. Til pause sto det 0-0, noe som i og for seg var et passende resultat av en kjedelig omgang. Andre omgang ble ikke så mye bedre hva angår godt spill, men det ble noen flere sjanser. LSK scoret først, og i noen lange minutter så det mørkt ut for de hvite og svarte. De hadde flere gode sjanser etter det, men ballen ville ikke inn i mål. Spillet våknet litt etter dette første målet i kampen, og det ble med ett interessant å se på.

Ti minutt før slutt klarer Prica å lirke ballen bak Otto Fredriksson i LSK-buret. Diadora-tribunen på Åråsen holder på å lette, og over tusen tilreisende trøndere hyller han som konge. De neste 8-9 minuttene holder stillingen seg 1-1, og det kan virke som om dette skal bli resultatet til slutt. Begge lag prøver på en sluttspurt. Det skal vise seg at det er RBK som har mest krutt igjen, og da nærmere bestemt Sapi. Han skyter ballen til høyre for Otto (som kanskje burde klart å ta den!). OH-AH-SAPARA!!!

Resultatet holder seg til Øvrebø blåser i fløyta, og RBK kan igjen klatre øverst på tabellen.