Hjelp til selvhjelp av psykolog Moll

Hei alle dere som leser dette. Tusen takk :-)
Det betyr mye at dere setter av litt tid, til å se hvilke rare ting som skjer med meg om dagen.

Jeg har nettopp kommet inn fra en lang og god tur i skogen, og der kan alt skje. Den er så fredfull og rolig, og innbyr til tanker og refleksjon. Det var nettopp det jeg brukte den til i dag. Jeg og Doffen gikk en tur hvor han gjorde det han måtte, mens jeg pratet høyt (dvs jeg ropte ikke, men jeg pratet slik at om det hadde kommet noen forbi så ville de hørt det). Det var på denne turen at jeg inngikk en liten avtale med meg selv, hvor jeg skal prøve å fokusere på alt det gode jeg har i livet, og ikke dvele ved det jeg evt mangler. Jeg skal prøve å nyte hver eneste dag, og glede meg over at jeg får lov å være her. Den siste tiden (og da snakker vi ikke en uke for de som kanskje tenkte det, vi snakker de siste årene) så har jeg følt meg lykkelig på de aller fleste områder. Jeg har nesten alt jeg kan ønske meg. Jeg prøver å være flink til å takke for det jeg har, men jeg vil gjøre det her også, slik at dere vet hvor takknemlig jeg er.

Takk for den flotte familien jeg har.
Takk for den herlige vennene mine.
Takk for at jeg kan spise meg mett hver dag.
Takk for at jeg har et hus å bo i.
Takk for at jeg har funnet et yrke jeg virkelig trives og ønsker å jobbe med.
Takk for at jeg har alt jeg trenger av materielle ting.
Takk for at jeg bor i et land hvor jeg har mulighet til å gjøre det jeg vil.
Takk for at jeg er trygg på meg selv.
Takk for at jeg er glad i meg selv.
Takk for at jeg har troen på Jesus.

Det finnes kanskje mer ting jeg kan takke for, men jeg synes dette omfangte det meste. Da tenker du kanskje; hva er det hun mangler, når hun har så mye? Hva er det som kan gjøre henne fullstendig lykkelig? Vel det svaret er både vanskelig og enkelt. Det kan gjøres kort eller langt. Jeg har ikke tenkt å skrive fem sider om det, for så mye respekt har jeg for tiden deres, men jeg vil gjerne utdype det litt.

Jeg mangler en å elske og som elsker meg tilbake. En person (jeg velger å tenke at det er en mann jeg mangler, tror det er det, men skriver person bare for å ikke utelate noen!) som jeg kan bli forelsket i, innlede et forhold med og senere også kanskje stifte familie med. Jeg ønsker meg en kjæreste. En jeg kan bli gammel med. Feire gullbryllup med! Jeg har, som dere antagelig vet fra før, ikke hatt noe særiøst forhold med noen før. Jeg har datet jeg som alle andre, men et ordentlig forhold har jeg ikke hatt. Kanskje er det egoistisk å føle at man ikke kan være lykkelig når man har alt det jeg har. Men følelser er og blir følelser, de kan ikke styres, men man kan prøve å kontrollere de. Det er det jeg ønsker med dette blogginnlegget. Jeg vil prøve å kontrollere følelsene mine, slik at jeg kan fungere ordentlig igjen.

Fungere ordentlig tenker du? Har jeg ikke fungert ordentlig, det har da virket sånn. Jeg har jo absolutt fungert ordentlig, misforstå meg rett. Jeg har følt meg kjempe lykkelig og glad, og det har vært ekte og sanne følelser. Så hvis du synes jeg har sett glad ut, har jeg nok antagelig vært det :-) Jeg er jo en ganske glad person. Elsker å smile, le, tulle, tøyse. Og tro meg når jeg sier at det er ekte følelser. Hvis jeg ikke føler for å le, så gjør jeg det ikke! Så alt i alt har jeg fungert ganske ordentlig de siste årene, men har gjerne brukt tiden jeg har hatt alene, eller med noen venner til å dvele ved dette savnet.

Hvorfor kommer dette innlegget nå? Ja hvorfor kommer det nå, godt spørsmål! Det er egentlig et enkelt svar på det, litt innviklet sådan, men ganske enkelt. Svaret heter Gerard Butler. Her trengs en forklaring tenker du nå! Og det skal du selvsagt få:

I lang tid (ca to år) har jeg tenkt på Gerard Butler som favorittskuespilleren min. Det startet med at jeg så ham i PS.I love you. Jeg synes karakteren hans i filmen var så bra og likandes, at jeg måtte finne ut mer om denne skuespilleren. Jeg ante ingen ting om han, og søkte nettet for mer info. Jo mer jeg leste om han jo mer likte jeg han. De siste månedene har jeg virkelig sett på han som selve symbolet på drømmemannen. Når han kom til Norge for å overvære premieren på filmen Law Abiding Citizen (som er å anbefale for de som liker litt skumle filmer) så var jeg selvsagt der (les mer om det i forrige innlegg). Jeg trodde jeg tok ganske lett på det i starten. Jeg synes det var stort og utrolig, men jeg hadde ikke trodd at det skulle ta over livet mitt sånn som det gjorde. Jeg ble helt besatt av mannen, og satt oppe til langt på natt for å lære han bedre å kjenne (gjennom å se mange intervjuer med han på internett og lese alt jeg kom over). Alt jeg fant ut var at denne mannen er perfekt for meg. Jeg må ha ham. Ingen andre vil noen gang klare å vekke slike følelser i meg, som han klarer. Jeg skriver i presens (for de observante av dere), fordi jeg fortsatt føler det sånn. Jeg er utrolig forelsket i ham (ja jeg vet at jeg ikke kjenner han personlig).

Problemet startet når dette gikk ut over alt jeg gjorde (eller det ble alt jeg ikke gjorde). Matlysten forsvant, og tok meg i å ikke spise noe annet enn to epler og litt tørr frokostblanding på en hel dag (i går, mandag). For mange kan dette være helt normalt, men for meg, som er et matvrak, så er dette kun tilfelle når jeg ligger med spysjuken eller har influensa. Jeg elsker mat, og spiser heller litt for mye. Jeg har ikke spist stort i dag heller, et eple og tre skjeer med frokostblanding, før jeg psiste en hel god deilig porsjon med middag nå. Deilig. Er litt kvalm nå, men det er normalt etter så mange timer uten mat, og så plutselig spise masse. Resultatet av disse snaue to dagene uten mat; slapp, fungerte dårlig på trening i går, sliten, lei meg, og ned hele tre kilo (what?? på under to dager...det kan ikke være bra!).

Jeg har begynt å innse at lengselen etter Gerard Butler kanskje har en dypere forklaring, i en lengsel etter en kjæreste. Og at det er lett å drømme seg bort i han, fordi jeg ikke har noen andre. Det bortforklarer ikke hva jeg føler for han, for han er fortsatt drømmemannen. Men jeg håper at jeg om en stund kan se på han som en fantastisk mann, men bare nummer to på drømmemannskalaen, etter en annen som har inntatt førsteplassen. En jeg klarer å være mer forelsket i enn Gerard Butler.

Hva er det mer Gerard Butler som gjør han til drømmemann? Det er det litt vanskelig å forklare, men jeg føler en spenning og lengsel i kroppen hver gang jeg ser han. Og forsåvidt hver gang jeg ser noe som minner om han (som er ganske mye i det siste). Han utstråler en oppriktighet med måten han er. Nydelige øyne, som lyser av godhet. Hele han lyser av godhet. Han virker trygg og lojal. Snill. Morsom og sjarmerende. Vi har veldig lik humor (hvertfall av det jeg har sett av ham). Han tuller mye, og liker å ha det gøy. Fantastisk sangstemme. Og herlig sjarmerende skotsk aksent. Det må ikke glemmes at han har en flott kropp også ;-) Men det jeg har ramset opp nå kommer i ganske prioritert rekkefølge.

Akkurat nå følelsene ganske sterke, men jeg håper at de skal roe seg ned etter hvert. Det er forsåvidt her dere kommer inn, mine gode venner! Jeg trenger jo litt hjelp. Jeg er egentlig stolt over meg sjøl for å klare å skrive dette innlegget, det satt ganske langt inne, siden alt fortsatt er så ferskt. Seinest i går satt jeg på toget og strigråt, fordi jeg (forstå det den som vil, men det var slik jeg følte det) savnet GB. Jeg ønsker å dele alt jeg opplever med han. Men men, jeg trenger altså litt hjelp av dere. Jeg har prøvd å ramse opp i en liste (som dere jo vet så elsker jeg lister, jeg er et LISTEMENNESKE!).

1. Jeg trenger hjelp til å IKKE tenke på Gerard Butler, så ikke minn meg på han, ikke snakk om han rundt meg eller noe sånn. Når det er sagt, så vil jeg jo gjerne vite hva som skjer, og om han kommer til Norge igjen! Så hvis det skjer noe BIG med ham, som f.eks en ny tur til Norge, eller at han (noe jeg inderlig håper, for tror det kan lette veldig på hjertet og følelsene mine) får seg en kjæreste, så vil jeg vite det!! Hvis dere kjenner noen som kjenner noen som kjenner han (dere skjønner tegninga), så vil jeg også vite, for jeg har et brev som venter på å bli sendt. Trenger en adresse å sende til, og en adresse jeg vet at han med 80% sannsynlighet leser brevet, ikke bare en fanklubbadresse. Det ville vært ens tor hjelp, for jeg har alltid hatt en tro på at det brevet skal får meg på andre tanker, så å få sendt det ville vært supert. Så da trenger jeg forsåvidt litt hjelp med det også da, finne en adresse å sende brevet til!

2. Jeg trenger hjelp av dere til å gjøre morsomme ting, som skal få hodet og tankene bort fra både GB og det at jeg ikke har en kjæreste. Bli med meg å finne på ting, la oss ha det artig.

3. Jeg trenger hjelp til å finne motivasjon til eksamen. Har ikke hatt mye overskudd i det siste til å klare å lese. Noe som selvfølgelig er veldig dumt, for eksamen kommer enten man er klar eller ikke, og det er kun en selv det går utover. Så hjelp meg med å finne motivasjon og lyst på å lese.

4. Jeg trenger hjelp til å finne en person (igjen skriver jeg person, men jeg mener mann) som jeg kan elske mye høyere enn jeg noen gang har elsket noen. En som overgår GB og alle andre jeg har vært betatt av. Jeg har ikke funnet han enda, men kanskje dere vet om en som kan passe perfekt for meg. Jeg sier ikke dette, så dere skal slenge meg på utallige blind-dates med hvermannsen. Men hjelp meg til å både leite og finne en jeg virkelig elsker høyt!!

5. Jeg trenger hjelp av dere til å nyte livet sammen med meg. For jeg elsker livet, og nyter det virkelig. Dette vil jeg gjerne gjøre sammen med dere.

6. Jeg trenger hjelp til å føle meg nyttig og viktig. La meg hjelpe deg med noe. Kanskje klarer jeg ikke se hva du trenger hjelp til, så gi meg noen hint. Jeg vil gjerne være her for deg, slik du kanskje kan være her for meg.

Hvis du som leser dette ikke har snakket med meg på en stund, men fant linken på facebook, og tenkte du skulle se hva som sto: Kjempefint!! La oss ta opp kontakten. La meg høre fra deg.

Dette har vært et vanskelig, men for min del utrolig viktig innlegg å skrive, og jeg tror at det er det sparket jeg trenger fra å ikke dukke under i en depresjon, men heller svømme opp til overflaten, og bade og leke i vannet istedet. For de som ikke skjønte det, var dette min måte å beskrive livet på, og at jeg for tiden oppholder meg under vann (med snorkel tror jeg, for jeg klarer å puste :-P), men jeg trenger hjelp for å komme opp til overflaten, der jeg vil være. Jeg rekker ut en arm, og håper at noen skal se den og hjelpe meg.

Kjære deg som leser dette, uansett hvordan vårt forhold er, hjelp meg. Vær min venn, og ha det gøy sammen med meg! Jeg trenger deg nå, mer enn noen gang!

Tusen takk for tiden din, det hjelper meg å vite at noen faktisk har lest det.