Soon in Edinburgh!

Nå er det ikke lenge til vi reiser til Skottland. Gleder meg så masse! Det skal både bli koselig å treffe igjen alle folka, men også kjenne på den skotske stemningen. Det er så koselig der borte. Hovedgrunnen for besøket er å se Edinburgh Gang Show, som er en oppsetning på King's Theatre, av speiderne i byen. Det er visst over 200 skuespillere og dansere involvert, og en hel horv bak scenen for å lage kulisser og antrekk. Dette er 50. gang de har Gang Showet, så det blir en jubileumsforestilling. Jeg har aldri sett det før, så jeg gleder meg veldig mye. Siden vi reiser sånn rett før jul, så blir det nok endel julegaveshopping tenker jeg meg. Så ikke bli overraska om det ligger en skotsk gave under treet i år :-)

Mens vi er inne på julegaver...ønsker mottas med takk :-)

Heia D2 :-)

I sommer gikk en god del fra OSI over til BMIL. Dette fordi OSI ikke lenger ønsket ikke-studenter i sine rekker. Siden OSI innebandy nærmest kun besto av ikke-studenter, ville vi finne en felles løsning for alle, slik at man ikke bare ble spredd utover alle klubbene i Oslo. Det ble inngått samtaler med BMIL, og på vårparten ble det inngått avtale. Tre lag gikk over fra OSI; et herrelag, og to damelag. Vi fikk anledning til å ta med divisjonsplassene over i ny klubb. Dette gjorde at damer 1 kunne fortsette i 1.divisjon, og damer 2 kunne fortsette i 3.divisjon. Ved overgang talte damer 2 bare syv spillere, hvorav en var gravid og en skulle på to måneders tur til USA. Dermed gjensto det fem spillere som skulle trene og spille kamper på høstsesongen. Ikke det beste utgangspunktet kan man si. For å toppe det hele så ønsket ikke treneren vår lenger å trene oss. What to do? Det enkleste ville være å gi opp, og heller finne en klubb som trenger fem 3.divisjonsspillere, og bli endel av et annet lag. Eneste problemet er at D2 er så umenneskelig standhaftig og positive. Vi ser bare utfordringer, ikke problemer. Og har innarbeidet en tro på at det er i motbakker det går oppover. Vi hadde "krisemøte" hjemme hos en av spillerne før en trening. Dvs det var vel heller et kosemøte med pizza og brus, hvor vi fordelte oppgaver og la en plan. Ingenting skulle få knekke oss. Det vi trengte var spillere, så vi spurte alle vi kjente om de ville bli med. Spillerne strømmet på, men svært få av de var folk vi faktisk hadde rekruttert. Det bare dukket opp spillere fra ingensteds som ønsket å spille innebandy med oss. Samtidig ville en tidligere trener, som gav seg som treneren vår for halvannent år siden, være med som trener. Alt dette fordi vi har en vilje i D2, om å ikke gi seg før slaget er over.

Nå teller D2 15 spillere, og jeg hører rykter om at det finnes flere som vil. Vi klarte det mange så på som umulig. Vi bygde opp et lag på under to måneder. Nå skal vi trene og ha det gøy sammen, og kanskje vinner vi litt kamper også. Det får bli en bonus, for det viktigste er at det er gøy å holde på!

Hvis DU vil starte med innebandy kan du kontakte meg på kiki_moll(alfakrøll)hotmail.com

Weird fact!

Jeg er (som mange allerede visste) en ganske rar person. Selv ser jeg på meg selv som ganske normal, men har forstått at ikke alle gjør det. Vel...her kan vi jo definere normal da, er ikke sikkert det er så bra å være normal heller :-)

Noe av det som gjør meg rar er (etter manges mening, deriblant IKKE min egen, men av hensyn til flertallet, så nevnes det her): nusikksmaken, matvaner, hobbyer, filmer, sitater. Okei tror jeg stopper der, før det blir for anti-oppløftende. Jeg skal jo tross alt ikke brytes helt ned!

For å glede mine venner (som de liker å kalle seg, selv etter alle disse kommentarene) har jeg laget en liten liste over "Weird fact about Moll". Denne er langt fra fullstendig, og fortsettelser kommer til å følge. Enjoy!

Weird fact about Moll
- får adrenalinkick av å hjelpe andre (no kidding!)
- synes Gerard Butler er den kjekkeste mannen på jordas overflate
- må ha ett bein i rommet når lysbryteren slås på/av (jobber litt med det punktet, så det bedrer seg gradvis)
- kan ikke få nok av pastaskruer m/pølse i tomatpuresaus (sikle sikle)
- gråter av ALLE Tore på sporet episodene (men hvem gjør ikke det!)
- det er fire byer i hele verden jeg kan tenke meg å bo i; New York, Shanghai, Trondheim og Kristiansand
TO BE CONTINUED!!!!

Båltur og tv-aksjon

I motsetning til forrige helt, så har det skjedd litt av hvert denne helgen. Dere har i forrige innlegg lest om min strabasiøse tur til Manglerud. Lørdagen startet rolig, med litt arbeid på pc'en. Så måtte jeg en tur på butikken, for å handle inn litt mat og annet småsnakcs. Må benytte sjansen når kortet sier ok. Da jeg var kommet meg vel hjem, kom Silje over med ferdig pakket tursekk. Vi skulle opp i den store skogen, for å grille pølser og kose oss. Vi labbet av gårde i nydelig solskinn og passe temperatur. Det ble både pølser og sjokolade før bålet døde ut, og vi trasket ned igjen. Da var det klart for filmtitting og litt gratinerte nachos.

Søndag hadde jeg en stor plan om å reise på innsettelsesgudstjeneste for den nye presten i kirka. Jeg våknet kl 0900, og tenkte jeg bare skulle slumre bittelitt. Vel det ble over halvannen time, og når jeg da våknet litt over halv 11, var løpet kjørt. Jeg rakk ikke å ordne meg og kjøre til kirka på under en halv time. Litt pissed pga det sto jeg opp. Seinere på dagen skulle jeg og speiderbarna gå med bøsser til tv-aksjonen. Vi møtte på rådhuset kl 15.00, og fikk informasjon og materiell. Det ble en utrolig hyggelig tur, så godt som alle som åpnet døra si på søndag var blide og imøtekommende. De betalte i store summer, og ønsket oss god tur videre. Det varmer om et norsk hjerte å se alle hyggelige folk der ute. Norge er unik når det gjelder å arbeide dugnad, og det er nettopp det denne tv-aksjonen er, en stor felles dugnad for å hjelpe en veldedig organisasjon i deres arbeid. Det gjør meg fryktelig stolt å kunne kalle meg for norsk. Mitt lettrørte sinn måtte faktisk tørke en liten tåre i øyekroken når jeg tenkte på det.

Skikkelig antikult assa!

Fredag kveld var jeg invitert i en antikul fest på Manglerud, det var til Kaia, ei i klassen min på MF. Temaet var altså antikult. Hva er nå egentlig antikult? Min første tanke var at det noe som ikke var kult, altså ukult. Men så enkelt var det ikke. Det skulle heller være masse tilbehør, mye overmatching, farger og stæsj. Jeg tenkte med en gang i retning harry, men fant ut da jeg (endelig) kom på festen, at det var egentlig veldig kult, øhh jeg mener antikult :-P

Jeg valgte meg fargene grå, rød og gull, og kjørte på med diverse stæsj og sminke.

(Ikke et flatterende bilde, men klokka var  MANGE og jeg var trøtt, samt at den kalde lufta gjør huden i ansiktet rød og bleik om hverandre)

(Elendig bilde, men her ser dere hvertfall den KORTE kjolen. Ja det er tatt på badegulvet... og ja jeg måtte ha en liten pause, beina var totalt ødelagte)

Mitt antrekk for kvelden var:

- en grå frynsekjole (i Moll's øyne ultrakort, men for noen helt vanlig lårkort)

- sort cardigan (kunne ikke være helt bar heller, det er jo oktober må vite)

- grå, tykk strømpebuke

- røde ull knestrømper (riktignok dyttet ned på leggen, ala aerobicstrømper)

- røde skoletter (heter det skoletter egentlig? Lave støvletter, som kun rekker til ankelen)

- skinnjakke

- rød neglelakk

- rød munn

- kraftig sotete øyne (de var verre en bildene sier)

- gull arbånd (svær ring)

- gull hjertesmykke

og for å toppe det hele; en stor rød sløyfe i håret!

Jeg ble egentlig superfornøyd med antrekket, men angret på at jeg ikke tok på noe lue/votter/skjerf. Det var nemlig riktig så kaldt ute!

Veien til fest virket enkel på facebook-eventen; ta t-bane til Manglerud, gå litt dit og litt sånn, så er det et gult hus, og der bor Kaia. Jaja, så enkelt skulle det visst ikke være for kartleser-kyndige og "speider på 18. året" Moll. Reisen startet forøvrig på Kløfta stasjon, hvor jeg, iført mitt ovenfornevnte antrekk, sto og ventet på toget. KALDT! Så kom jeg inn til Oslo S, gikk mot T-banen og tok første bane mot Manglerud (de var riktignok i skikkelig u-rute pga brannen tidl på dagen). Med samme bane skulle også en liten gjeng politimenn I UNIFORM. Helt greit lissom! Banen stopper på Manglerud, jeg går av og legger ut på den ( i midt hode) enkle veien til Kaia. Jeg gikk bortover veien, slik som beskrivelsen sa, men kom aldri til noe vei inn til venstre. Så jeg spurte en dame om litt direksjon. Hun sa at jeg måtte gå over kollen, og litt bortigjennom, og at det ikke var rett i nærheten. Hmm...litt nederlag å høre det, men jeg trasket avgårde på mine høye hæler (jada, på toppen av det hele hadde jeg høyhælte sko, nais). Bak kollen sa damen. *Svelg* Da måtte jeg gjennom en mørk skog. Det var totalt bekkmørkt, og ganske skummelt. Jeg ringte Silje (thanks) og roet meg litt ned med en kjent stemme i telefonen. Dessuten om det skulle komme en skummel mann hoppende ut fra buskene, så ville Silje høre det, eller samtalen ville blitt brutt, og hun ville skjønt at det var noe...(overlevelsesteknikk). Skogen var stor, og plutselig kom jeg til et vann. Det virket litt kjent, og etterhvert skjønte jeg at jeg hadde vært her for noen år siden med naturfagklassen på HiO. Jeg var kommet til Østensjøvannet. Der oppe lå også en ishall. Jeg skjønte at dette ikke bar noe sted, og Silje tipset meg om å ringe 1881. Jeg ringte og sa at jeg var på manglerud, nær en ishall (kan da ikke være så mange av de på Manglerud). Men halvsure ( sikkert fordi hun må jobbe en fredags kveld) damen i tlf sa hun trengte mer info. Tja, det er like ved Østensjøvannet prøvde jeg meg. Det virket som om hun trengte en adresse, eneste problemet er at det ikke står noen gateskilt i skogen, så jeg ante ikke. Når jeg trodde alt håp var ute så jeg lyset i det fjerne, dvs tre lysende refleksvester med påskriften "Natteravn" på. Jeg ønsket damen i tlf en god kveld, og la på. De tre lysene kom nærmere, og jeg spurte de om veien. De dro frem et kart, og pekte og forklarte. Snille og hyggelige var de også, og ønsket meg en god tur. Burde hett Natteenglene, ikke Natteravnene. Med nytt godt mot trasket jeg avgårde, og fant omsider veien jeg lette etter. Der var festen i full gang. Det ble en skikkelig koselig og antikul fest. Den lille timen jeg fikk vært der. Før jeg måtte rekke banen tilbake til Oslo S, og siste tog hjem. Nå viste riktignok Kaia meg en annen vei, til et annet t-bane stopp. Mye enklere :-) Jeg rakk banen med god margin. På Oslo S hadde det vært noe signalprobemer, så alle togene var kraftig forsinket. Det hersket litt kaos der, med mye folk og lite info. Men den stakkars mannen i høyttaleren, prøvde så godt han kunne å geleide folk til riktig platform, etterhvertf som togene kom. Mitt 00.21 tog mot Eidsvoll kom vel rundt 00.50. Så jeg var ikke hjemme før halv to. Men det gjorde ingenting!

Alt i alt en skikkelig antikul kveld :-) Og det er positivt assa! :-D

Gunnar har moral, skiller rett fra galt, før det blir fatalt!

Gunnar gresshoppe er en livlig fyr, og også en av hovedpersonene (kan man kalle en gresshoppe for en person?) i teaterstykket Pinocchio på Nationaltheatret. Jeg var der i går, sammen med Ellen Marie, for å se denne forestillingen. Den var både morsom og søt, og selv om majoriteten av publikum var små barn (dvs barneskole-små), så var det absolutt ikke bare for unger. Heller tvert om vil jeg nesten si. Det var mye humor, som barna ikke forsto et døyt av, men det gjorde ingen ting, for de fikk det de kom for å se; en liten tredukke, mange farger, dans, sang og eventyrstemning. Så da gjorde det ingenting at de gikk glipp av lille butte og stutte Gunnar gresshoppe sine vittige og tørre vitser om livet.

En flott og morsom forestilling, som passer vel så godt for en venninnegjeng på tur, som for en småbarnsfamilie :-)

In English please!!

Etter å ha studert engelsk på høgskolen, som endel av min lærergrad, samt undervist littebitt engelsk i Kina, så skulle man tro at jeg kunne det sånn noenlunde bra. At jeg kan forklare enkle og dagligdagse ting, med et ok språk. Men det er her jeg må skuffe dere folkens; det kan jeg ikke!! Jeg er elendig til å forklare ting i engelsk, jeg kan snakke engelsk hvis jeg får bestemme temaene sjøl, dvs snakke om det jeg er komfortabel med. Hvis derimot noen spør meg om ting jeg ikke har tenkt/snakket så mye om, er jeg helt på vidda. Sorry!

Jeg skulle svare på noen helt greie spørsmål fra en i går, og det ble stotring og stamming og veldig mye "gå rundt og rundt grøten forklaring". Ikke fordi jeg ikke ville være direkte, men fordi jeg ikke ante hvilke ord jeg skulle bruke.

Help me! Jeg skal om et år undervise engelsk på barneskolen, og mine nåværende kunnskaper er ikke helt komfortable med det. Så jeg trenger hjelp. Noen som har noen tips?

Ja et godt tips ville være å skrive denne bloggen i engelsk, men skriftlig er ikke så stort problem egentlig. Der kan jeg bruke god tid, og slå opp ordene. Det er de spontane, muntlige samtalene som er ille.